Av Kjell Furnes
Det var mørke over Golgata, og det var mørkt I Jesus hjerte. Hvorfor? Jo, for at du og jeg skal slippe å være i mørke gjennom den tidløse evighet. Men det kom en lys morgen. «Da det lysnet mot første dag i uken.» Påskemorgen rann med lys og nytt håp fra den evige verden. Livskreftene fra Gud vår skaper skapte liv og framtid for hans ypperste skapning. Det lysnet!
Det var noe som var felles både ved korset og graven, - det var jordskjelv. Både dødskreftene og livskreftene var så sterke at de både skaket og rystet naturen. Men livskreftene seiret!
Det var ikke noe menneske som trodde på en oppstandelse. Myndighetene hadde tre ganger sikkerhet – en stor stein, forsegling og vakter. Her skulle intet skje! Disiplene hadde gjemt seg inne i byen, kvinnene som kom til graven tenkte mest på Jesu legeme. Men var det da ingen som regnet med en tom grav? Jo, der var to instanser – helvete og himmelen. Satan kjente skriftene. Han kjente lignelsen om Jona, - tre dager og tre netter i fiskens buk. Han visste at da Jesus ropte ut sitt: Det er fullbrakt, da var maktsituasjonen forandret.
Men himmelen hadde også oversikt. Derfor kunne himmelen invitere på befaring: «Kom og se stedet hvor han lå.» Døden var beseiret, og Guds Sønn, vår Frelser var levende blant sitt folk. (Matt. 28,6) Det var himmelsk lovsang over Betlehems-markene dag Jesus ble født inn i vår slekt. Tror du lovsangen var mindre da han av sin far ble oppreist fra de døde? Og vi skal få være med: «Å salige stund uten like, han lever han lever ennu»
Hva dokumenterer da den tomme grav for oss?
Jo, den dokumenterer at Jesus Kristus virkelig var Guds Sønn. «Som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom. 1,4) Det var bare Guds Sønn som kunne forsone og betale vår skyld innfor Gud. Videre er den tomme grav selve garantien for at Golgata-verket er fullgodt som betalingsmiddel for verdens synd. «Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.» (Ef. 1,20)
Hans oppstandelse er garantien for at døden har funne sin overmann. Døden er og blir vår siste fiende. En kjent professor, som var ateist, sa det slik: «Jeg er redd døden». Også Jesus kom i dødsangst. «Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende.» (Luk. 22,44) Men Jesus visste også hva som stod i Sal. 16,10: «For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du vil ikke la din hellige se tilintetgjørelse.» Det var en som hadde dødens velde. «For at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som i frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.» (Hebr. 2,14-15) Han kunne overta nøkkelmakten både til døden og dødsriket. (Åpb.1,18) Påskemorgen kunne Jesus presentere seg som dødens overvinner. Død hvor er din brodd, død hvor er din seier?
Så er også den tomme grav pantet på vår oppstandelse. I 1. Kor. 15 kan vi lese at Kristus er førstegrøden av dem som er sovnet inn. Du kjenner budskapet om førstegrøden. Det som var en realitet var at det var ingen kvalitetsforskjell på førstegrøden og hovedhøsten. Dette forkynner for oss at det er ingen kvalitetsforskjell på Jesus oppstandelse og en troendes oppstandelse. Kreftene fra den tomme grav skal en dag reise oss opp. Og ikke bare det! Ordet forkynner at vi ikke bare skal stå opp, men vi skal bli omskapte og gjøres lik Jesus herlighetslegeme. Forstår du hvilken framtid du har du som tror på Jesus?
Jo, vi kan gjerne synge med salmisten: «Lys over grav som oss livsvonen gav.»
