av Vegard F. Soltveit
I Johannes 13 leser vi at det er like før påskehøytiden, og Johannes skriver: De holdt da måltid. Måltidet var et jødisk påskemåltid, som blant annet kalles seder-måltid. Seder er hebraisk og betyr orden, og påskemåltidet er et ordensmåltid med bestemte retter og liturgi.
Vi vet ikke helt sikkert hvordan jødene spiste påskemåltid på Jesu tid, men kanskje var det ganske likt det påskemåltidet som spises i dag. Det vi vet er at Jesus og disiplene spiste det jødiske påskemåltidet, og Jesus bruker måltidet til å vise disiplene at han er påskens hovedperson. Denne kvelden innstifter Jesus nattverden, midt i det jødiszke påskemåltidet. Han vasker disiplenes føtter, og går etter måltidet ut til Getsemanehagen. Timen var kommet da hvetekornet skulle falle i jorden og dø, og slik gi liv til de mange (Joh 12,24). Jesus visste at han snart skulle lide og dø, og sier at derfor er jeg jo kommet til denne time (Joh 12,27).
Et jødisk påskemåltid inneholder flere matretter, som alle skal minne folket om Guds frelsesgjerning da han fridde dem ut fra Egypt. Både Jesus og disiplene var vant med å feire påske og spise påskemåltid, men denne påsken var annerledes. Jesus bruker måltidet til å presentere seg selv som påskens midtpunkt. Det er han det jødiske påskemåltidet handler om, han er deres Messias og verdens redningsmann.
Gjennom påskemåltidets blir Guds frelseshistorie levendegjort gjennom tekstlesning, smaker og lovsang. Det er en ganske sterk opplevelse. Ulike matretter settes på et sederfat under påskemåltidet, hvor seks matretter legges frem. I tillegg skal det drikkes fire glass vin/druejuice og spises en hovedrett. De seks matrettene på sederfatet var nøye gjennomtenkt, og det var knyttet egen liturgi til sedermåltidet. De seks matrettene er: Usyret brød, hardkokt egg, mursteinsdeig, bitre urter, persille med saltvann og en lammeknoke.
Lammeknoken henspiller på påskefortellingen i 2 Mosebok, hvor Herrens engel går forbi de husene som har malt blod fra lammet på dørkarmene. Påskens budskap er nettopp forbigang, og det hebraiske ordet for påske betyr: å gå forbi (Pesach). Samtidig forkynner påskemåltidet Guds omsorg og nærhet både i motgang og glede. Han fridde dem ut av Egypt, og har vandret med dem siden. I jødisk tradisjon skal det også stå en ledig stol til profeten Elia, for Malaki 4,5 sier at han skal komme før Messias. Slik forkynner påskemåltidet også et sterkt framtidshåp – Messias-forventing.
Når Jesus og disiplene er samlet i Jerusalem for å spise påskemåltid, så er Messias der med dem. Han er kommet, han som påsken handler om. Han som er Guds lam, som bærer bort verdens synd (Joh 1,29). Han er Livets brød (Joh 6,35) og verdens lys (Joh 8,12). Jesus er den som frir både Israel og folkeslagene ut fra syndens slaveri (mursteinsdeigen), og som lider for og sammen med oss (bitre utrer og persille i saltvann). Det er for Jesus veien er gjort jevn (Joh 1,23), han som er Israels Messias og verdens redningsmann.
Er det rart Paulus skriver: For vårt påskelam er slaktet (1 Kor 5,7). Jesus Messias åpnet en levende vei inn til Gud, både for jøder og hedninger. Kirken har i alt for lang tid holdt budskapet om Israels Messias borte fra jødene, han som er deres påskelam. La påskens budskap lyde, både for hedninger og jøder: påskelammet er slaktet en gang for alle, for oss alle.
