Av Carsten Line

«Han ba atter.» Slik står det om Elias i Jak. 5,18.

Først hadde Elias bedt at det ikke skulle regne, og han ble bønnhørt. Gud bønnhørte fordi folket trengte den tukten da. Nå hadde folket ydmyket seg, og da var det Elias’ tid til å nedbe regnet igjen.

Under bønnen sendte han tjeneren bort på en høyde for å se om regnet var i anmarsj. Men han meldte at det ikke var noe å se. Da ber han atter -. Ikke bare én gang mer, men hele syv ganger, og for hver gang må tjeneren se etter regnet. Men den syvende gang meldte tjeneren: «Jeg ser en liten sky.» I den skyen var bønnesvaret i anmarsj. Skyen ble til en velsignelse for land og folk.

Bibelens menn kjenner til bønn i kamp. Elias er ikke den første om hvem det heter: «Han ba atter» eller «Han vendte seg igjen til Herren». Moses gjorde det, Daniel gjorde det og mange flere. Også Guds Sønn i Getsemane ba atter. Det var ikke mindre enn tre bønnekamper før svaret kom. Svaret var engelen som styrket ham.

Hvorfor be atter da?

Det er mange svar på spørsmålet, og mange svar Gud ville gi som ikke er åpenbart enda. Vi vet bare at vi må gjøre det visse tider, det er ingen vei utenom.

Men det at vi må be atter somme tider – betyr ikke at Gud er uvillig til å svare. Det er snarere vi som ikke er villige nok under hans vilje.

Nei, Gud er for lenge siden interessert i vårt vé og vel. Det kom til meg en tanke en dag, hvor stor Gud er: Her ligger millioner for hans føtter i bønn hver dag. Tenk et øyeblikk på hva alle disse ber om. Fra den minste ubetydelige ting i menneskers øyne til store viktige avgjørelser og store viktige ting både for land, for misjonen og i den enkeltes liv. Alle disse små ting skal bety noe for ham, i hvert fall så pass at han interesserer seg for å svare eller ikke svare. Alle disse ting må vurderes av hans kjærlighet, allmakt og allvitenhet – om det tjener oss til gode eller ikke – før det blir bønnesvar.

Men hvor underlig denne store Gud er. Tenk alt husker han, alt samler han opp, ingen ting går glemt, smått eller stort – det når fram til han uten audiens-tider. Og mens millioner på millioner anroper ham, oppfatter og hører han alle på én og samme tid. Hvilken stor Gud vi har! Denne Gud er blitt din far, du som er kommet til troen.

Når da løftene er mange for den som ber, og han har dette herlige privilegium å «be atter», så vær frimodig, bror og søster. Gå i bønn atter for samme sak, til det blir en avgjørelse. Du har lov til det, du kan be de syv gangene lik Elias i hvert fall. Så får du nok svar, om ikke annet enn et «derfor kan du ikke få» hva du ber om.

Vi har en ondskapens åndehær som står oss imot. Ofte direkte og andre ganger gjennom mennesker. Disse greier å forhale bønnesvarets ankomst. Se derom i Dan. 10. Det er sikkert denne kamp vi skal være rustet for etter Ef. 6, og kamputrustningen er bønnelivet. Men «atter bønn» vil være våpen som den onde må vike for.

Men glem ikke å være bøyet for Herrens vilje. Den er alltid best. Skulle du være i tvil, så be ydmykt, slik at du på forhånd er villig å bøye deg for det som Herren finner er den rette vei og det beste svar. Han gjør alltid det beste for sine.