Av Ivar Gjerdi
«Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.» Matt. 16,13-20.
Denne teksten brukes på søndagen i kirkeåret som bærer navnet Aposteldagen. Apostel betyr utsending med særskilt fullmakt. Dagen fikk tidlig preg av å være en slags kirkefest, fordi jo kirken er grunnlagt gjennom Herrens eget valg av sine apostler, men dagen skal ikke bare brukes til å dvele ved å takke for apostlene. Det skal like mye fokuseres på dem som i dag er kalt til å være hyrder og lærere. Men i dypeste forstand er det ditt og mitt disippelforhold det dreier seg om, vårt forhold til Gud i dag.
Bekjennelsen har alltid hatt en sentral plass i den kristne tro. Den er av helt avgjørende betydning. Det er selve livsnerven.
Paulus sier i Rom. 10,10, «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.»Folkemeningene om Jesus var og er mange. Millioner har vitnet om ham som sin Herre og Frelser, og andre har rast mot ham og fornektet hans navn.
Før han skulle lide og dø, stilte Jesus sine venner noen viktige spørsmål. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? Det visste disiplene, og de kjente til folkemeningen. Mennesker har til alle tider forsøkt å danne sitt eget gudsbilde, ved å plassere Jesus inn i sin egen religiøse tankeverden. Mange elsker å diskutere religiøse spørsmål, og har klare meninger om hva kirken skal stå for og lære. Heller det enn å ta et personlig standpunkt. Gud holdes litt på avstand. Meningene er like mange i dag som den gang.
Men til tross for ulike oppfatninger, så finnes det bar ett eviggyldig svar på Jesu spørsmål. «Hvem sier dere at jeg er?» De var ikke i tvil. De var trygge på hva de skulle svare. De hadde sett ham, møtt ham, og opplevd Ham som Frelseren. Peter står fram som talsmann.
«Du er Messias, den levende Guds Sønn!» Det er troens kjernepunkt. Det er sentrum i evangeliet.
Det er en bekjennelse av hva Guds ord sier om Jesus, som sann Gud og sant menneske. Vi merker at Jesus ble glad for svaret.
«Salig er du Simon, Jonas sønn, for kjøtt og blod har ikke åpenbart deg det, men min Far i himmelen.»
Dette er noe Gud må åpenbare for oss, eller vise oss ved sin Hellige Ånd. Dette tar vi ikke av oss selv. Det er bare Gud som gjennom sitt Ord kan skape tro og bekjennelse.
Luther forklarer det slik: «Jeg tror ikke at jeg av egen kraft eller fornuft kan tro på den Herre Jesus Kristus eller komme til ham, men den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet.»
