Av Ivar Gjerdi

Vi skriver 2019. Det er alltid noe spesielt ved et årsskifte. Ingen av oss vet hva framtiden vil bringe. Men den som tror på Jesus vet at livet er i Guds hånd, og kan si med David i Salme 31, 15-16, «Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: Du er min Gud.  Mine tider er i din hånd.»

Det er lett å bli preget av mas og stress i hverdagen. Kronprinsregent Haakon snakket i sin nyttårstale for noen år siden om «tidsklemma» som mange føler at de opplever. Det er så mye som skal skje, tiden strekker ikke til. Det blir i hvert fall knapphet på tid til stillhet, ettertanke og refleksjoner.

I en liten bok jeg har står det slik: «Ett minutts ettertanke er verd mer enn en times prat», og det er henvist til Salme 141,3, «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør!»

Vi bruker til vanlig mange ord. Det snakkes mye, og ofte kan en komme skade for å si dumme og uheldige ting. Det kan i noen tilfeller få alvorlige følger. En ung gutt spurte en dag faren sin: «Hva vil det si å ha makt over ordene sine?» Faren svarte, «Det er å være på nippet til å si noe sårende til noen, og så la være å si det.» Det var et klokt råd. Kanskje bør dette være årets nyttårsforsett for de fleste av oss, å be Gud om hjelp til å holde vakt for min munn.

Men så var det dette med ettertankens hemmelighet i forhold til de mange ordene. Det er først når Gud får oss inn i stillhet, at han kan få sagt oss og gitt oss det han ser vi trenger.

Det er ofte umulig å høre noe dersom man ikke av og til lukker igjen for larm og uro og lar stillheten råde. Det er som når vi før stod i en åpen telefonkiosk i en gate med larmende trafikk. Det var som regel ganske umulig å føre en samtale.

Slik kan det også bli i vårt forhold til Gud. Han slipper ikke til dersom larmen og uroen utenfra og alle andre inntrykk får overdøve hans gode røst. Vi liker å prate og har kanskje vanskelig for å lytte på hva andre har å si, og alle mest på hva Gud har å si oss.

Derfor er det så viktig med disse dyrebare minuttene i stillhet og ettertanke.

Herre, gjør det stille i mitt indre,
senk din dype fred i sjel og sinn!
Send meg så i verden ut å lindre
deres nød som tårer har på kinn.

Herre, gjør det stille i min tanke,
så den kun kan romme deg og ditt!
La meg så til bange sjeler vanke,
og fortelle dem hva du har lidt!

Gjør det stille om meg her på ferden.
La meg være en av dine små 
som kan ydmykt vandre frem i verden,
med litt sol hvor dagene er grå!

(Ukjent forf.)

Det nye året vil bli både rikere og annerledes dersom vi prioriterer mer tid til stillhet, ettertanke og bønn.