Av Ivar Gjerdi
Hans Nielsen Hauge levde fra 1771-1824. Det er i en rekke bøker skrevet mye om Hauges betydningsfulle liv for folk og land, hans budskap og enorme samfunnsnyttige virksomhet.
Journalisten og forfatteren Dag Kullerud skriver i boken «Hans Nielsen Hauge - Mannen som vekket Norge»:
«Stikkord som selvstendighet, nye fellesskap og samfunn, mobilitet og næringsvirksomhet, sier noe om hvordan Hauge brøt med det gamle, og vekket Norge. Målt mot andre bevegelser, begivenheter og utviklingstrekk, er det selvsagt vanskelig å klassifisere Hauge-bevegelsens betydning, men at den fortjener større plass i historiebøkene enn den har fått i de siste generasjonene og at den bør bli gjenstand for bredere og mer omfattende forskning, det er jeg overbevist om.»
Mannen som endret Norge
I boken «Ånd og hånd» av Sigbjørn Ravnåsen, skriver forfatteren i epilogen: «Mannen som endret Norge og som ga mange mennesker en ny start åndelig og sosialt, har lagt etter seg en arv som vår hektiske og oppjagede tid trenger.»
Han som ble en banebryter for åndelig frigjøring og selvstendighet, var ikke ukjent med fengselsopphold. I nesten 10 år gikk han inn og ut av norske arrester og fengsler.
Årsaken til de mange fengselsoppholdene var jo at han prekte Guds ord offentlig i en tid da det ikke var lov for lekmenn å gjøre slikt. Men Hauge trosset forbudet. Han ville lyde Gud mer enn menneskelige forordninger, og det hadde sin pris. Hauge ble ikke bare en leder for det vi kaller Hauge-bevegelsen, men for en vekkelsesbevegelse som har satt sine spor like fram til i dag. Han ble bare 53 år gammel. Den 5. april 1796 hadde han sin store åndelige opplevelse ute på jordet, mens han pløyde, på fødestedet i Rolvsøy i Østfold. En opplevelse som skulle få så stor betydning for hans tjeneste med evangeliet.
Fra drikkelag til kristen sang
Like før Hauge ble arrestert før jul i 1799, virket han i Sør-Trøndelag. Han er kommet ned Meldalen, til Leinstranda hvor han vitner om Gud. I følge Jacob B. Bull skjedde det at «en del av dem som før hadde vært henfalne til drikk og slike ting, sluttet seg til Hauge og ble gode borgere». I stedet for skrål fra drikkelag steg det nå opp kristen sang fra mange gårder i bygda. Der det før var slagsmål, foregikk det nå fredelige ting.
Men slik det hadde skjedd også andre steder i landet, så våknet øvrigheten, ofte med lensmann og prest i spissen, for å undersøke hva Hauge drev med. Han blir innkalt til forhør, som foregikk på sokneprest Stenbuchs kontor. Biskop Schønheyder er i bygda i annet ærend, og soknepresten har beklaget seg overfor ham over Hauges virksomhet i distriktet. Forhøret, som hele tiden synes å gå i Hauges favør, ender som alltid i arrestasjon og fengsel for Hauge.
Julesalme fra fengselet
Neste dag sendes han til arresten i Trondheim. Det er bare et par dager til julaften.
Herfra gir han oss dette sterke vitnesbyrdet gjennom salmen «Jeg er hos Gud i nåde», der han altså gir uttrykk for at selv om han sitter i «fengslets mørke skjul», så vil Guds Ånd virke med sin kraft og vinne seier, og på den måte skape glad jul i hjerte og sinn.
Det første verset lyder slik:
Jeg er hos Gud i nåde, hva skader verden meg,
om den en stund får råde og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne og holde glad sin jul.
(Salmeboken nr. 77, Sangboken nr. 346)
