Av Asbjørn Kvalbein
Det hendte under andre verdenskrig i 1940-årene. En kvinne tok med seg de to barna sine til foreldrene sine for å feire jul der. Mannen hennes var stasjonert som soldat i Europa.
Sandey Willey forteller om denne soldathustruen Anne, som gruet seg til å feire jul uten mann og far. Men de gjorde så godt de kunne med å legge bort bekymringene som krigen skapte, og konsentrerte seg om å pynte juletre, handle inn julegaver og glede seg til høytiden.
Men rett før høytiden kom et bud med en beskjed de dypt nede hadde fryktet. Anne åpnet telegrammet og måtte gi den tunge beskjeden: «Far vil aldri noen gang komme hjem til jul.»
Deretter snudde Anne seg og ba om å få være alene. Hun gikk opp på soverommet for å gråte. Bestemor og bestefar diskuterte hva de skulle gjøre. De bestemte seg for å ta ned juletreet og julepynten og legge bort presangene. Da Anne kom ned fra soverommet og så den tomme plassen etter juletreet, sa hun: «Men kjære mor, hva har du gjort?» Det ble svart: «Anne, siden ditt hjerte er knust, har din far og jeg snakket om at dette er ingen tid for å feire jul.» Da svarte Anne: «Nei, mor, sett opp juletreet igjen. Julen er gitt oss nettopp for tider som disse.»
Når det blir ekstra vanskelig, er ikke tiden inne for å si nei til Jesus som Guds gave til oss. Jesus kom for å gi oss håp og trøst. Han kom som verdens lys som skinner i mørket.
Kanskje du ikke har det så lett akkurat nå? Julen er gitt deg nettopp for slike tider.
Det minner om en hendelse som misjonær Stanley Jones forteller om. En gutt hadde mistet faren sin. Sammen med moren og søsknene sto han og stirret på et bilde av hele familien. Faren var med på bildet. Han snudde seg mot moren og sa: «Jeg skulle ønske far kunne komme ut av det bildet.»
Det var naturligvis umulig. Men i julen får vi et budskap om at vår himmelske Far har trådt ut av bildet. Han er blitt levende og kom i og med sin sønn Jesus. Han kom ikke til oss som et prinsipp eller en teori, men som en person vi kan lære å kjenne, som vi kan bli glad i og følge livet ut.
I boka si om landet Narnia, «Løven, heksa og klesskapet», tar C.S. Lewis oss med til vinterlandet Narnia. Fordi den onde heksen hersker der, er det «alltid vinter, men aldri jul».
Kan du tenke deg så trist det må være for både barn og voksne?
Likevel er det mange mennesker i dag som lever i en åndelig vinter, og så inviterer de ikke julen med Jesus inn i sin verden. Tenk hvilken glede og hvilket håp de får om de virkelig inviterer julen inn i hjertet sitt!
Biskop Georg S. Geil forteller at psykiatere har snakket om en ny diagnose: «jule-depresjonen». Den oppstår når julen blir festen for de fulle kassaapparatene og de tomme forhåpningene, festen for de myke følelsene og de harde aggresjonene.
Julen gir håp, hvis vi i hjertet favner og tar imot julens hovedperson Jesus.
