Av Eivind Flå
Gal 5,1: ”Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.”
Ifølge det amerikanske Pew Research Center lever drøyt 2/3 av verdens innbyggere i land med begrenset trosfrihet. Svært mange av Jesu etterfølgere har derfor erfaringer av forfølgelse og store prøvelser i sine liv. Vi lever uten tvil i et av verdens mest frie land. I år feirer vi 200 år siden vi fikk vår grunnlov. 17. mai er sannelig en frihetsdag som er verd å markere!
Filosofen Guttorm Fløistad har for ei tid tilbake uttalt seg om den viktige sammenhengen det er mellom frihet og tilhørighet. Jeg tror han peker på noe viktig. Vi har som folk stor grunn til å være takknemlige for årene 1814 og 1905, hvor vi vant vår frihet. I 1814 gikk vi ut av en 434 år lang union med Danmark, som en konsekvens av Napoleons fall, og Eidsvollsmennene ga oss vår grunnlov. I 1905 gikk vi ut av unionen med Sverige, og i 2005 feiret vi at Norge har vært et fritt land i den korte epoken av 100 år. Den norske tilhørigheten blir man derimot født inn i. Vi blir født inn i et folk, i en sammenheng og i et fellesskap.
Også i åndelig forstand er det en sammenheng mellom frihet og tilhørighet. Det forholder seg slik at den sanne friheten ikke er å finne uten den rette tilhørigheten! Begge forhold er så knyttet til én person – Jesus! I Salme 74,2 står det: ”Kom i hu din menighet, som du vant deg i gammel tid, som du gjenløste til å være ditt eiendomsfolk!”
Det naturlige mennesket er ikke fritt, men bundet i synd – uansett hvor religiøst det gir seg ut for å være. I dag ser mange det slik at bare i samme grad som man kan ta seg friheter, er man fri. Men dette er løgn! For det å misbruke friheten til å leve etter sine lyster er i virkeligheten ingen frihet. Det er tvert imot slaveriets vei. Paulus bruker i denne sammenheng uttrykket solgt under synden. Man gir seg synden i vold og blir snart en syndens trell. Vi har derfor behov for å bli satt i frihet, både fra syndens skyld og makt. Det var derfor Jesus kom. På Golgata kors kjøpte han oss fri fra vår store syndeskyld. Han kjøpte oss med sitt dyre blod. Som følge av dette leser vi Joh 8,36: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”.
Bare i samfunn med Jesus er mennesket virkelig fritt. Vi opplever vårt rette element først den dagen vi flytter inn i Kristus som vårt hvilested. Dette er en langt dypere frihet enn det å bo i et fritt land, og kunne velge fritt hvordan man vil utfolde sitt liv. Åndelig frihet dreier seg ikke om en frihet til å leve som man selv ønsker, men om å leve i et nært og fortrolig samfunn med Herren. Først da blir det sann frihet. Da blir det frihet til å følge Jesus, sannheten tro i kjærlighet.
Evangeliet – frihetens budskap – gir oss del i en ny tilhørighet! Ved den nye fødsel blir vi satt inn i en helt ny sammenheng, et nytt folk og ei ny slekt – Kristus-slekten! Kristus har kjøpt oss med sitt eget blod for at vi skal være hans eiendomsfolk. En kristen er derfor aldri alene! Vi tilhører Kristus – og vi tilhører hverandre! Vi er hans legemes lemmer! Rom 14,8 sier: ”For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.” Frihet og tilhørighet er to fundamentale behov: Begge eier vi i Kristus! Apg 17,28 sier: ”For i ham er det vi lever og rører oss og er til.” Alt hva du trenger for himmel og jord, er gjemt i det ene ord – Jesus!
