SANGBOKEN :Til himmelen gjennom tåredalen. Slik lyder tittelen på en sangbok som ligger her på skrivebordet foran meg. Denne sangboken ble utgitt av Peter Ravnå våren 1957, og helt framme i boken står det: Revidert forøket utgave. Femte opplag. Sangboken er altså utgitt i flere opplag og har vært mye brukt.
I forordet skriver Peter Ravnå følgende:
De gamle sangene er blitt varsomt revidert. Noen sanger er byttet med nyere, og noen kommer nu for første gang på trykk. Boken være hermed i takknemlighet tilegnet sønnene mine, sangbrødrene Ole og Kåre. De vil ved Guds både synge sangene videre når min røst har tystnet og jeg har lagt min harpe ned og byttet den med den harpe jeg har hos Gud, der heime ved krystallhavets strand.
Interessant å lese, spør du meg. Og brødrene Ole og Kåre Ravnå husker jeg godt. De gjorde i mange år tjeneste i Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge.
Salme 84
Til himmelen gjennom tåredalen. En merkelig boktittel, synes du kanskje? Men den har sin bakgrunn i Salme 84,6-8:
- Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne stier.
Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse.
De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.
Salme 84 er en av de såkalte Sionssalmene. Dette er salmer som handler om Jerusalem, der store folkeskarer samlet seg for å feire Herrens høytider i templet. Flere av disse salmene skildrer folkets lengsel etter Jerusalem og etter å få møte den levende Gud:
- Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. (v.3)
- For èn dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen. Jeg vil heller stå ved dørterskelen i min Guds hus enn å bo i ugudelighets telt. (11)
Reisen til Jerusalem var imidlertid strabasiøs og lang for mange. Det gikk ikke av seg selv å komme dit. Hindringer måtte forseres og farer overvinnes om en skulle nå fram.
Men på vegen sang de. Ikke bare om fjell og vanskeligheter, men først og fremst Han som er større enn de største fjell:
- Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt mot de jevne stier.
HIMMELEN
Sion er imidlertid mer enn et navn på Jerusalem. Sion er også et bilde på himmelen, dit enhver kristne nå er på veg.
Men heller ikke for kristne mennesker er livet enkelt. Mer enn èn gang møter vi ting som bekrefter for oss om at denne verden bærer sitt navn med rette: Tåredalen!
En del bibeloversettelser snakker forresten ikke om Tåredalen, men om bakadalen eller bakatrærnes dal. Men dette er samme sak: Bakadalen betyr Tåredalen.
Til himmelen gjennom tåredalen. Slik lød boktittelen. At vi som kristne må gjennom tåredalen, betyr altså ikke at vi har kommet bort fra himmelveien. Det er heller en bekreftelse på at vi er på rett veg. Korset først og siden kronen, sa de gamle. Slik opplevde Jesus det. Og slik vil også den oppleve det som følger Jesus.
LYS PÅ VEIEN
Men det finnes lyspunkt. Det er gatelys på himmelveien som gjør at vi får vandre i lyset, ikke i mørket. Også i Salme 84 finner vi slike gatelys:
For det første: - NÅR de vandrer gjennom tåredalen...
NÅR! Ikke dersom, hvis, så fremt i fall. Det er altså ikke unormalt for en kristen å møte trengsler og vanskeligheter. Det er imidlertid så lett å tenke, når vanskelige ting møter oss: Det er min skyld. Det er meg det er noe galt med. Jeg får som fortjent. Men dette blir feil. Å møte tåredalen er ikke et uttrykk for at du er på veg bort. Du er på veg hjem.
For det andre: Når de vandrer GJENNOM tåredalen...
GJENNOM. De går ikke bare inn i tåredalen. De kommer også ut av den. De gir ikke opp. De snur ikke halvveien. De velger ikke en annen veg. De går ikke utenom. De vandrer gjennom. Jo, visst møter de vanskelige ting i livet. Men vanskelighetene får ikke det siste ordet. Det ender på Sion. Tårene vil aldri få det siste ordet. Det ender hos Jesus.
For det tredje: Når de går gjennom tåredalen, gjør DE den til en kildevang.
Det er lett å lese Bibelen feil. Her leser mange det slik: - Når de gå gjennom tåredalen, gjør HAN den til en kildevang. Men det står ikke HAN. Det står DE! Her handler det ikke om hva Gud kan gjøre ut av situasjonen, men hva vi selv vil gjøre med den. En ting er hvordan vi hardet. Noe annet er hvordan vi tardet. Og det er dette siste det her handler om. Er motgang og trengsel en velsignelse eller en forbannelse? Det avhenger av hvordan du tardet! Også i tåredalen vokser velsignelsens blomster. Også i tåredalen kan du høste velsignelsens frukter.
For det fjerde: De går FRA KRAFT TIL KRAFT, de trer fram for Gud på Sion.
Her beskrives de lykkeligste menneskene i verden. De som når hjem til Gud. De ble bevart. Og de ga ikke opp. Som dagen var, slik var også styrken. De gikk ikke fra nederlag til nederlag. Og ikke fra seier til seier. De gikk ikke fra nederlag til seier. Og ikke fra seier til nederlag. De gikk fra kraft til kraft. Det var ladestasjoner nok i tåredalen!
