Av Knut Jensen

“Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” 2.Tim.3,16-17.

Det alt overveiende av alt det som sies eller skrives om i våre dager synes å forutsette at det hele er et innviklet politisk og økonomisk spørsmål, som bare kan forstås av eksperter på disse områdene. Vi for vår del holder fast ved at det er langt viktigere å forstå spørsmålet om tiden i Bibelens lys.

Profetienes betydning
I sin forsvarstale for kong Agrippa sier apostelen Paulus følgende: “Kong Agrippa, tror du profetene?” Paulus svarte selv på dette spørsmålet med å si: “Jeg vet at du tror!” Ap.gj.26,27.

I våre dager sies det heller, jeg vet ikke hva jeg skal tro! Det er ikke lenger moderne å tro profetene på samme måte som Paulus trodde dem, hos svært mange av dem som opptatt av vår tid. Og om det ikke betyr noe for våre politiske og økonomiske ledere, skulle en forventet at enhver skriftlærd som er opplært i Guds rike var interessert i det profetiske ord. (Ap.gj.24,14)!Det er dessverre ikke slik, og for mange synes det snarere å være en lukket bok. I stedet for å kritisere dem som kritiserer Guds ord, går de selv foran i sin kritikk, som har gjort det vanskeligere for mange å forholde seg til endens tid.

I endens tid.
Paulus levde i en tid hvor Romerriket var på høyden av sin makt. Senere i sin lange historie gikk riket over i nasjonalrikenes periode, men senere skulle det reise seg igjen og danne avslutningen på hedningefolkenes tider. (Luk.21,24).

Han viser også til det som skal skje i verden før Herren kommer, og frafallet som skal skje fra Guds ord henimot endens tid. (2.Tess.2,1- 4). Av alt det som den nyere tids bibelgranskere har trukket fram i lyset, er lite skrevet om denne siste kortvarige og katastrofale maktutfoldelse som Paulus nevner i sine skrifter. (Rom.5,9: 11,25-27. Kol.3,5-6). Han minner menigheten om dette, når han skriver: “Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller brev fra oss”. 2.Tess,2,15.

Israel vender tilbake.
Et av de største tegn i tiden er at Israel vender tilbake til sitt land. Av de mange skriftsteder velger vi dette fra profeten Jeremias. “Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren. Vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne land, og din ætt fra det land hvor den er i fangenskap. Og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, ingen skal forferde ham. For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har spredd deg iblant. Bare deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte. Men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være.” Jer.30,10-11.

I prof. Jesaia leser vi om alle dem “som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag!” (Jes.60,1-8)! Stadig kommer det jøder med fly fra de fjerneste land for å bosette seg i landet. Gjenreisningen av Israel skyter fart som stadig hadde ligget øde. (Ap.gj.15,13-18)! Etter 1948 har dette vokst i omfang etter at de fikk sin
selvstendighet og ble en nasjon blant andre nasjoner, til tross for nasjonenes angrep og verdens fordømmelse. (Salm.2,1-12).

Tidens tydelige tale.
At folket skulle vende tilbake til sitt land var tydelig forutsagt. Da dette skjedde slik profetene hadde sagt det, vil enkelte hevde at det var forståelig at profetiene om romerriket som en maktfaktor i endens tid kom i bakgrunnen. (Dan.2,40-47; 7,23-27.Jer.31,1-10). Vi merker oss allikevel at tegnene for Jesu gjenkomst har blitt tydeligere, siden Israel begynte å vende hjem for mer enn 100 år siden. (Jer.16,14-16. Matt.24,4-8. Ap.gj.1,10-11).

Fra tidlig kristen tid forsto en det slik at det var Romeriket som holdt denne verden sammen. Det var her evangeliet først slo rot, og det var først når dette rikets tid gikk mot sin avslutning at vi beveget oss mot endetiden.
“De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre er det på denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?” Ap.gj.1,6. Den forståelsen hørte med til urkristen forkynnelse når de talte om de siste ting og tider, mens de ventet på Herrens dag!

Vår egen tid.
At tiden for Jesu gjenkomst nærmer seg ser vi i lys av det han selv har sagt, om hva slags tegn vi skulle se etter. Slike som pest og hungersnød, ødeleggende jordskjelv, krig og rykter om krig. (Matt.24,3-8). Ingen kan benekte at dette stadig skjer! Sammen med et stort frafall fra troen der mange er utvendig religiøse, men mangler den nødvendige tro og omvendelse er også tegn i tiden. (Matt.7,21-29. 2.Tim.3,1.5). Tegnene har blitt mange og omfattende de siste hundre år. Slike ting har menneskeheten mer eller mindre opplevd til alle tider, men aldri i et slikt omfang som nå!

Hold fast på læren.
Når Gud så tydelig har latt oss se, at han mente det slik som han sa det i profetiene om Israel og verdensrikene, hvorledes kan en da være i tvil om at han også mente det bokstavelig i alt det som ble forusagt om Jesu gjenkomst, Romerriket og og om Antikrist som skal komme i endens tid? (Åp.6-19). Det har aldri vært slik at profetiene om Israel og tiden for øvrig ikke gjelder lenger som noen synes å tro.

Det er en forståelse som ikke har rot i virkeligheten, og fører bare til forvirring.
Til Guds menighet lyder dette: “Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” Rom.5,9. (2.Tess.2,9-14).
“Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham,rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.” Kol.2,6-7.

Amen.