av Edvard Foss

 

«Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse..» Jes. 59.1

Kanskje trakk de et lettelsens sukk, de kristne i Jerusalem, da de hørte at Saulus tenkte seg til Damaskus. Nå kunne de endelig håpe på et opphold i forfølgelsen. Samtidig kjente de gjerne på uroen for de kristne der i byen.

De var kjent med Saulus, - han som herjet menigheten. Som trengte inn i hus etter hus, og så det som en velgjerning å få kastet hver og en av dem i fengsel. Denne «harde» Jesusforfølgeren som syntes å være så langt fra Guds rike. De bad gjerne for ham, men det så ikke ut til å bli noen forandring. Han var like pågående i sin motstand mot de som bekjente Jesunavnet. Ja, han fnyste av forakt.  Det virket nærmest håpløst at fariseeren Saulus kunne bli frelst.

Tenk om de hadde vist hvor nær han var Guds rike. Bare noen dager etter at han hadde forlatt Jerusalem, var forfølgeren Saulus blitt Jesusetterfølgeren Paulus. Herrens frelseshånd nådde ham der på damaskusveien. Han fikk et møte med Jesus som forvandlet livet totalt.  Slik er Gud. Han kan nå inn der ingen andre kan. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst. Og de troende i Jerusalem fikk et vidunderlig bønnesvar.

Du som ber for ditt barn dine kjære.
Strofen er hentet fra Trygve Bjerkreims kjente sang «Det er makt i de follede hender». Dette andre verset var ikke med i sangen til å begynne med, men ble til etter oppfordring om å skrive noe til de som ber for sine ufrelste barn. Kanskje er du en av disse som har vært «i forbønn fra år og til år». Og kanskje kjenner du på motløshet. Og så kommer spørsmålene; «Nytter det, de synes være opptatt med alt annet enn en sitt evige ve og vel, synes å være så langt borte……» Til deg vil jeg gjerne få si: «Se Guds frelserhånd». Se hvor «langt» rekker den!

La oss stanse for to eksempler fra Bibelen. Først dette. Den nådde en bortkommen sønn i det fremmede landet langt borte fra farshjemmet. En som hadde levd blant dårlige venner, og til slutt havnet i «grisebingen». I lignelsen i Lukas 15 leser vi følgende: «Han kom til seg selv….». Han våknet opp for sin sanne stilling. Vi kan si det slik, Gud nådde hans erkjennelsesliv. Og Gud har ikke forandret seg. Hans hånd kan nå de som er langt borte. Han kan vende sinn og tanker mot seg, han som kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang. Han kan nå dine på deres «damaskusvei».

Så det andre. Ved Jesu side hang en røver. Kanskje var han et bønnebarn. Vi vet ikke, men la oss tenke oss det. I flokken på avstand fra korset stod muligens et foreldrepar. Nå så de sønnen dø som en forbryter. Alle bønnene var forgjeves, de ble ikke bønnhørt. Jo vist ble de det. Vi som har lest Lukasevangeliet vet det. Gutten deres ble frelst i livets siste timer. Jesu frelserhånd nådde ham der helt inne ved dødens port. Jesus er den samme i dag. Han hånd kan nå mennesker i livets avslutning med sin frelse. Det er godt for en forbeder å feste blikket på Han som kan. Som hører bønn og er mektig til å frelse.

Viktigst av alt.

Men det viktigste av alt er dette: Guds frelserhånd nådde til et kors på en høyde utenfor Jerusalem en fredag i år 33. Den nådde hans egen sønn. Og Jesus «ble såret for våre overtredelser, knust for våre missgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom».  Den dagen ordnet Gud alle sider ved vår frelse, slik at hver den som tror på Jesus har evig liv. Så fullkommen er denne frelse at «hvor dypt vi falt, Han sonet alt», og vi får være Guds barn ufortjent uten noen form for motytelse. Det er dette Paulus skriver noen år etter sin omvendelse: «Av nåde er dere frelse ved tro, det er ikke deres eget verk. Efes.2,8.

Alt han hadde å vise til av fromhetsliv regnet han for uten verdi mot det å vinne Kristus. Har du stanset ved denne siden av «Guds frelserhånd».
Det er selve frelsesgrunnlaget.

Kun et skritt

Hva skal til for å bli frelst spør mange. La meg svare slik: I Johannes 10 sier Jesus følgende «Jeg er døren, den som går inn gjennom meg skal bli frelst». Hva skal til for å komme inne gjennom en dør. Kun et skritt! I denne sammenheng betyr det å komme til Jesus med sine synder. Han som tar imot og tilgir.

«Kun et skritt, kun et skritt du som tvilende står, Kun et skritt i fra verden til Gud».

Kun et skritt – se Herrens hånd, den som når til bønnebarna!