Av Ivar Gjerdi
Den svenske oppbyggelsesforfatteren Wilfrid Stinissen utga for flere år siden boken, «Vandring med hvilepuls.» Denne tittelen dukker stadig opp i tankene mine.
Den minner om hvor viktig det er å søke tid til stillhet inn for Guds ansikt, med Guds ord og bønn. Slik at vi der finner den gode hvilepulsen og kan gå styrket ut i hverdagen med bevissthet om hva som er de virkelige verdier i livet. Jesus er også opptatt av at vi skal legger av alt som skaper byrder og som tynger og finne hvile i ham, «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere, og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjeler.»Matt. 11,28-29.
Når man har kommet i høy voksen alder blir man mer opptatt av hvordan man bruker livet og tiden. Livet går så ufattelig fort. Den korteste tiden gjenstår for mange av oss. Vi stresser og maser, men får vi gjort så mye mer av den grunn?
«Tidsklemma» er blitt et moderne uttrykk. Kronprinsregenten talte om det i en nyttårstale for en del år siden. Det er vel særlig de unge familiene som opplever noe av dette i en travel hverdag. Mange klager over at de har for liten tid. Men er det virkelig slik at vi har så dårlig tid? Det er i hvert fall fristende å bruke det som en god unnskyldning. Er vi kanskje for lite flinke til å disponere tiden på en god måte?
Det er heller ikke noe ukjent fenomen at vi på enkelte områder sløser med tiden, og det sies med rette at vi gjerne får tid til det vi vil. Tid og tidsforbruk oppleves som regel forskjellig, alt etter den livssituasjon og alder vi befinner oss i.
Noen eksempler på det: «Tiden flyr og forsvinner», sier den travle og rastløse. «Tiden er kostbar», sier mange. «Tiden er fryktelig lang», sier også noen. «Tiden er altfor kort», sier den unge og livsglade. Disse og mange andre eksempler bekrefter vel det faktum at tiden er hva den enkelte av oss gjør den til. Mange stresser og maser i hverdagen, og tror at en skal rekke så mye.
Det er sagt mye klokt og fornuftig om tiden. «Tiden er sjelden nøytral, gjør vi den ikke til en venn, blir den en mektig fiende.» (S. Collenbush). Leonardo da Vinci har uttalt, «Tiden stekker til for den som bruker den.»
La meg minne om at tiden ikke bare er mangelvare og noe som forsvinner. Nei, tiden er jo noe som stadig kommer. Livet og tiden er den enkelte dags tilbud og utfordring.
Blant mange ord til ettertanke vil jeg også sitere J. Hudson Taylor: «Hold din konsert først og stem dine instrumenter etterpå. Begynn dagen med Guds ord, så du først av alt kommer i harmoni med ditt livs Gud». Og David sier i Salme 31, 15-16, «Men jeg setter min lit til deg, Herre,jeg sier: Du er min Gud.Mine tider er i din hånd.»
Med slike perspektiver for livet og tiden skulle det være muligheter for en «vandring med hvilepuls». I en liten bok jeg står også disse kloke ordene: «Ett minutts ettertanke er verd mer enn en times prat».
Det er i dag vi lever. Vi har tid!
Sangeren sier: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.»
Den beste hvilen for sjelen er å hvile i Gud!
