Av Eivind Flå
Kristendom dreier seg om Kristus. Kristus er Guds ett og alt! Det skriver Eivind Flå blant annet om i denne artikkelen.
Kol 3,11: «Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle.»
Anton Levinsen: «All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. Jeg ser jo ikke annet enn ham hvor hen jeg ser.»
Gud har åpenbart seg i vår verden til frelse fra dom og undergang. Han har sendt sin sønn til soning for våre synder på det eksakte tidspunkt i vår historie, som Gal 4,4 kaller «tidens fylde». Han ble født i den geografiske byen Betlehem. Jomfrusønnen – Immanuel – er åpenbart gjennom Guds utvalgte folk, Israel. Israels historie handler om frelseshistorie. Joh 4,22 sier at «frelsen kommer fra jødene».
Kristendom dreier seg om Kristus
Kristendom dreier seg om Kristus. Kristus er Guds ett og alt! Kol 2,9 sier: «I ham bor hele guddommens fylde legemlig.» Han som er Guds ett og alt, ønsker også å være vårt ett og alt. Jesus er ikke bare vår Frelser. Han er også vår Herre. Han er alt hva vi behøver. Evangeliet er tilstrekkelig for både tid og evighet. Det er nok det som Jesus gjorde! Alt hva vi eier i Jesus, har sin basis i hans stedfortredende død på Golgata kors for våre synder.
Gud ga alt han hadde å gi, da han ga sin enbårne sønn. Alt hva vi mangler i oss selv, har Gud gitt oss i sin sønn. Fanny Crosby oppsummerer hva det dreier seg om: «Selv er jeg intet, Kristus mitt alt.» I 1845 skrev W.A. Wexels: «Og finner du ham, da finner du alt hva hjertet kan evig begjære, da reiser seg atter hvert håp som falt, og blekner så aldri mere.»
Mange er i dag på jakt etter å finne seg selv. Hva man finner er en dyp avgrunn. Jerm 17,9 sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det?» Noe annet er det å bli kjent med hvem Jesus er, og deretter kjenne seg selv i ham. Paulus skriver i 2 Kor 12,2: «Jeg kjenner et menneske i Kristus.» Lykkelig er hver den, som med hele sitt åndelige konkursbo, har lært å ta sin tilflukt til Jesus, og regne med ham. I Rom 10,12 står det: «Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham.» Han er rik nok også for deg, selv om du kjenner deg aldri så fattig. Evangeliet er det gode budskap for den som mangler alt!
Den første bekjennelsen
De første kristnes bekjennelse lød: «Jesus Kristus er Herren!» Fil 2,9 fremstiller bakgrunnen for denne bekjennelse:«Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn.» I vers 11 står det at «hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» I Romerriket var det bare én som kunne kalles Herre (gresk: Kyrios), og det var keiseren. De kristne satte seg med sin bekjennelse opp mot ham. De lød Gud mer enn mennesker. De ville ikke bøye seg for keiserens bilde, eller bekjenne ham som Herre og Gud. Som følge av sin overbevisning betalte de en høy pris med forfølgelse, motgang og trengsel. Mange gikk i døden for sin tro. Jesus var den som betydde noe! Paulus’ erkjennelse, var deres erkjennelse: «For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning.» (Fil 1,21)
Ett frelsernavn
Det er mange navn i denne verden, men det er bare ett frelsernavn: Jesus! Apg 4,12 sier: «Det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Skal du derfor bli berget for evigheten, da kommer du ikke utenom Jesus. Han er din eneste redning og frelsermann.
«Kristus er alt og i alle.» Kristus er alt du behøver! Åge Samuelsen har formulert det på denne måten:
O, Jesus du som fyller alt i alle,
som rik på miskunnhet og nåde er.
Jeg lik Maria for din fot vil falle,
for intet hvilested er skjønt som der.
O, Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner,
i fra mitt hjertes dyp jeg priser deg!
Når alle tvilens mørke skyer revner,
din nådesol skal gjennomstråle meg.
