Av Jan Veiby
"Hvem vil dere ligne meg med og stille meg sammen med? Hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?" Jes. 46,5.
Kontrasten mellom Herren som den levende Gud og avgudene, er meget stor. Dette kommer tydelig fram i dette kapitlet hos Jesaja. Det viser oss forskjellen på sann og falsk gudstro. På religionen og evangeliet.
Avgudene blir laget av mennesker. Gud er uskapt. Han er fra evighet og til evighet.
Avgudene må bæres. Herren bærer sitt folk i sine mektige hender.
Avgudene kan ikke tale, høre eller frelse. Herren taler og gir seg til kjenne. Han hører og bønnhører for sitt navns skyld. Han frelser og bevarer alle dem som tar sin tilflukt til ham.
Selv om avgudene i seg selv er intet, betyr det ikke at avguderi og avgudsdyrkelse er ufarlig. Tvert imot. For bak dette står Satan og hans hær, for å forlede og forføre menneskene. Han vil holde dem borte fra Guds ord og troen på den ene og sanne Gud. Men i møte med Gud i hans eget ord faller avgudene. Deres makt blir brutt. For frelse er å "omvende seg til Gud fra avgudene (1 Tess. 1,9).
Herren bærer deg
Forskjellen på religion og bibelsk kristendom kommer særlig fram i forståelsen av hvem og hvordan Gud er.
I all religion er det slik at guden må bæres. "Bel synker sammen, Nebo faller om. Deres bilder blir overgitt til dyr og fe. De som dere bar, legges som en byrde på de trette dyrene"(v.1). Bel (Ba`al) og hans sønn Nebo var hovedgudene i Babylon. Det var laget gudebilder av dem som ofte ble båret i høytidelig prosesjon. Nå hadde Babel lidd nederlag. Og likeså deres guder. Og så forsøkte de å redde sine gudebilder fra å falle i kong Kyros` hender.
Her er det menneskets eget verk som står i sentrum. Det vi må gjøre.
I evangeliet er det helt annerledes.
Der er det Gud selv som bærer. Guds egen gjerning står i sentrum. Der handler det om det som Han har gjort for oss og det han fortsatt gjør for oss. "Hør på meg, dere av Jakobs hus og alle dere som er blitt igjen av Israels hus, dere som er lagt på meg fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød. Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere"(v.3-4).
Her ser vi Guds omsorg fra vugge til grav. Hvordan Herren sørger for sine. De ligger på hans hjerte. Han vet om alle deres behov og kjenner deres lengsler. Han er alltid den samme. Uforanderlig i sin kjærlighet. Trofast i sin omsorg. Et Guds barn er båret og holdt oppe av Herren. For det er i sannhet bærekraft i evangeliet. Jesus har båret våre synder og tatt dem bort fra Guds åsyn. I Ham har vi en hel og full syndenes forlatelse.
Vi har i Bibelen flere bilder av hvordan Herren bærer sitt folk. Han bærer oss
- som ørnen bærer sine unger på sin sterke rygg. "Dere har selv sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg"(2 Mos. 19,4).
- som hyrden bærer lammene sine. "Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede"(Jes. 40,11).
- som en far bærer sitt trette barn. "..og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette sted" (5 Mos. 1,31).
Ja, Han bærer oss på sine skuldrer og på sitt hjerte. Vi er gjenstand for hans makt og kjærlighet. I alle livets forhold er Herren nær med sin kraft, trøst og fred. Han svikter aldri.
"Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei.
Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg.
Mens engler for Guds trone sang
Og himlens harper herlig klang.
Nåde at han fant meg, kjærlighet som vant meg.
Nåde at han bar meg til sin fold"
(Sangboken nr. 167).
Jan Veiby
