Av Håkon C. Hartvedt
Hebreerbrevets forfatter er tydelig på hva som gjelder for å fullføre livet som kristen. Det er å ha fullt fokus på Jesus og legge av alt som kan hindre oss i løpet og i striden mot ondskapens åndehær.
Vi leser fra Hebreerbrevet 12, 1 ff:
«Så la oss derfor, da vi har så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.
Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»
Gi akt
Gi akt er vel et ord som ikke blir brukt så mye i dag. I en del nyere bibeloversettelser er «gi akt på ham» byttet ut med «tenk på ham», men det blir etter undertegnedes mening altfor svakt. I tittelen til denne artikkelen har jeg valgt å bruke «fullt fokus på», men heller ikke det er dekkende som en fullgod forklaring på ordet gi akt – for å gi akt har også med dyp respekt å gjøre – og vilje til å handle etter en leders ordrer og ønsker.
Utsagnet er trolig hentet fra militærspråket.
Her skrives det gjerne givakt, og i følge wikipedia er giv akt en grunnstilling som kommanderes med rett. Soldatene blir kommandert i givakt når noe viktig skal meddeles av en høyere offiser eller ved overtagelse av kommando, eventuelt ved bekreftelse av hvem som tar over kommandoen over avdelingen. Kommandoer gjøres i givakt-stiling, og det forventes at ordrene blir utført i respekt for ham som har gitt dem.
Giv akt har altså både med fullt fokus og villighet til å utføre ordrer å gjøre. Begge deler er nødvendig å ha klart for seg om en skal blir en brukbar stridsmann (-kvinne) i Guds hær.
Han hadde nok ikke vært aktpågiven nok troppsjefen som fikk beskjed under en manøver at mannskapene hans måtte skifte klær og hvordan det skulle gjøres. Han samlet troppen sin og sa: «Vi skal ha klesskifte. 53 Andersen skifter med 74 Hansen, 82 Engelsen skifter med 33 Pettersen, 65 Henriksen med 19 Olsen.....»
Nei, det var nok ikke slik det var ment. Åndelig sett trenger vi både nye klær og ny rustning for å kunne gå i striden. Det nytter ikke med egne eller andres. Nye klær får vi bare ved troen på Jesus.
Legge av det som tynger
Skriftordet i innledningen av denne artikkelen starter blant annet med at vi skal «legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har for oss».
Det kan være mange ting som tynger, og vi skjønner bildet. Det er ikke særlig klokt å løpe 60 m med tunge støvler og ditto sekk på ryggen.
Av det som tynger er nok syndens sekk den tyngste. Men vi kan legge den av ved å bekjenne våre synder og ta imot Guds tilgivelse i tråd med 1. Johannes 1,9 der det står at «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.».
Ubekjent synd er derimot en kjempetung bør å drasse på, og kan i verste fall føre til at vi blir satt ut av spill eller rett og slett diskvalifisert om vi ikke går til Jesus med den.
Fest blikket på Jesus
Men det er mange andre ting som kan føre til at vi mister fokus.
I dag har vi mer fritid enn noensinne, men vi bruker likevel mindre tid til bønn og bibel enn troende i tidligere generasjoner. Det er så mye annetvi vil ha med oss på veien. Derfor må vi si igjen: Legg det av! Alt som tynger!
Og la oss gjøre som ordet ovenfor oppfordrer oss til: løpe «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender».
Det er det beste fokuset. Da vil han også selv gi oss alt vi trenger gjennom løpet og i striden mot ondskapens åndehær. Han som skapte troen i oss vil også fullende den.
Jesus har aldri lovt oss at det vil bli lett å følge Ham. Men det vil bli verdt det!
Så la oss hver eneste dag gi akt på Ham og Hans vilje så vi ikke mister fokus!
