Av Sigmund Måge
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Ap. gj. 2,42. Dette skriftavsnittet kalles gjerne for de fire B-er. Apostlenes lære er synonymt med Bibelen og samfunnet kan beskrives som Brodersamfunnet. Vi vil i fire artikler se litt på disse fire begrepene.
1. Bibelen (apostlenes lære)
På Jesu tid og i flere tiår fremover var det Det gamle testamente som var Bibelen for de troende. De nytestamentlige bøker ble først skrevet fra sist på 40-tallet (Jakobs brev). Mens Paulus sine brev strekker seg fra rundt år 50 (Galaterbrevet) og de andre utover på 50- 60-tallet. Alle de tre første evangeliene er skrevet etter år 60, mens Johannes skrev sitt evangelium, brever og Åpenbaringsboken så sent som like før og etter 90-tallet.
Da Jesus talte med Emmaus-vandrerne på første påskedag, står det: Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham. Luk. 24, 27. Jesus brukte Det gamle testamente ved denne anledningen, men også gjennom de tre årene han virket her på jord. Men samtidig var det en overgang fra lovens tid til nådens tid. I Mat. 5 sier Jesus flere ganger..Dere har hørt det er sagt: (Slik og slik!) Men jeg sier dere....Derved forsto folket at det var en ny tid.
Bibelen – Guds ufeilbarlige ord.
Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Det gjelder Det gamle testamente så vel som Det nye testamente. Et kjerneord i denne sammenheng er 2.Tim. 3,16: Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet...Vi tror at Gud gav ordene, ikke bare tankene til de som skrev. Alle Skriftene er skrevet med personlig stil. Men det var likevel Gud ved Den Hellige Ånd som gav dem ordene. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. 2. Pet. 1, 21.
Den ikke ukjente bibellærer Dr. Theol. Ingulf Diesen ble engang spurt om det var så at han virkelig trodde på verbalinspirasjonen? Jeg ikke bare tror på verbalinspirasjonen, jeg tror på tøddelinspirasjonen. svarte Diesen. Den samme innstilling hadde Carl Fr. Wisløff og heldigvis mange flere lærde med ham.
Apostlenes lære
Hva var så det primære i Apostlenes lære?
Jo det var sannheten om Jesu død og oppstandelse. Det forstår vi fra Ap.gj. 2, hvor vi får referat fra Peters store tale på pinsedag. Men også denne talen er spekket med sitater fra Det gamle testamente.
Paulus som kom på banen noe senere, sier så tydelig i 1.Kor. 15, 3-5 For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.
Ordet om korset
Når Paulus skriver til menigheten i Korint, er det ham meget om å gjøre å få sagt hva som er hovedsaken i evangeliet.
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft......For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.1.Kor. 1, 18 og 22 -23. I kapt. 2,2 er Paulus kanskje enda mer bestemt. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.
I 1.Mos.22 leser vi om Abraham og Isak som går avsted mot Moria fjellet. Da er det Isak spør sin far: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet? vers 7.
I mange sammenhenger når Guds ord skal forkynnes, kan en stille samme spørsmål som Isak. Hvor er lammet?
I den første kristne tid var det et klart fokus på sannheten om Kristi død og oppstandelse. Men de forkynte også klart at Jesus kommer igjen.
