Av Edvard Foss
I sangboken vår, den som brukes på de fleste bedehus, finnes det sanger av 541 navngitte forfattere. Enkelte av disse er godt kjente som Lina Sandell, Trygve Bjerkreim, Hans Adolf Brorson for å nevne noen. Andre av dem er mindre kjent. En av disse mindre kjente er Lars Bendik Henriksen.
Det eneste vi vet om ham er at han var lærer fra Stavangerområdet og «ble med i Lars Oftedals-vekkelsen». Noe utover dette leser vi ikke om han i diverse leksikon. Men han har etterlatt seg en nydelig «bønnesang». Den vi finner på nr. 13 i sangboken. Første verset lyder slik:
«Hellig Ånd, o himmellue, kom og tenn mitt hjerte an. Så jeg Jesus klart kan skue som min Gud og Frelsermann! Deg å elske Jesu kjær. Er hva jeg meg ønsker her.»
I disse enkle sangstrofene formidler Lars Bendik Henriksen til oss det som er Den Hellige Ånds hovedoppgave, å vise mennesker til Kristus.
Før sin død holdt Jesus en tre kapittel lang avskjedstale til sine disipler. I denne talen gjengitt i Joh. 14 – 16 leser vi blant annet: «Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann for at han skal være hos dere for evig, Sannhetens ånd». Jesus taler her om Åndens komme til jord for å ta bolig i den enkelte troende og om den oppgave Ånden skulle ha. Å være talsmann.
Hva er en talsmann? Det er en person som formidler eller taler en annen persons budskap til tilhørerne. Som Jesus i dag er de troendes talsmann hos Faderen, er Den Hellige Ånd Faderens talsmann til oss mennesker. Som talsmann har han flere oppgaver, men hovedoppgaven finner vi i Joh.16.14. Der leser vi følgende: «Han skal herliggjøre meg…» Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus for tilhørerne. Vise dem hvem han er, hva han har gjort til deres frelse, og lede dem til Jesus. Det var dette han hadde forstått Lars Bendik Hendriksen da han i 1872 skrev i sangen på nr. 13: «så jeg Jesus klart kan skue som min Gud og frelsermann».
Et eksempel på Åndens hovedoppgave finner vi i 1 Mos. 24. Hele dette kapittelet handler om «å hente en brud til min sønn».
Abraham sender sin mest betrodde tjener til Mesopotamia for å finne en brud til sin sønn Isak. Dette er tjenerens hovedhensikt med turen. Ved en brønn utenfor byen møter han Rebekka, datter til Betuel, en slektning av Abraham. Etter at tjeneren er blitt bedt hjem til Betuels hus, bærer han fram sitt ærende.
Det han her sier er lærerik lesing. Han vitner ikke om seg selv,- hvem han er og den posisjon han har i Abrahams hus, som den fremste og mest betrodde av alle Abrahams tjenere. Derimot forteller han om Abraham og Isak og tegner på den måten et nydelig bilde av Isak. Og ved gavene han deler ut, vitner han om den rikdom som venter Rebekkka om hun vil bli Isaks brud. Det er «sønnen» og hans rikdom som er sentrum for hans vitnesbyrd og ikke han selv. Ved dette vitnesbyrdet herliggjør tjeneren Isak for Rebekkas øyne på en slik måte, at når spørsmålet kommer om å bli Isaks brud, svarer hun et kontant ja, og er klar til å dra i samme stund. Tjenerens ord om sønnen skaper en lengsel i hennes hjerte etter å bli sønnens brud. Og tjeneren fører henne med seg hjem og gleder seg over at oppdraget lyktes. Han har funnet en hustru til sin herres sønn.
På samme måte er det Den Hellig Ånd i dag ønsker å herliggjøre Jesus for hvert menneske slik at de kan bli Jesus brud, - bli frelst å få evig liv. Han retter oppmerksomheten bort fra seg selv og mot Jesus. Det er sagt så treffende; «Den Hellige Ånd drar ikke mennesker til seg men til Kristus». Til dette bruker han Guds ord, Åndens sverd. Ved at vi leser Guds ords og lytter til forkynnelse drar Den Hellige Ånd mennesker til Kristus. Ånden er opptatt av å male Kristus som frelser for våre øyne.
Det er Kristus som har frelst oss. Han er frelseren som døde i vårt sted. Som strøk ut skyldbrevet. Som gir syndenes forlatelse til hver den som tror på Ham. Derfor formanes vi i Efes. 5,18; «Bli fylt av Ånden». På dansk står det: «La jer fylles av Ånden». Hva fyller Ånden med. Ikke seg selv men Kristus. Dette er Åndens viktigste oppgave, - hovedoppgaven.
En åndsfylt kristen er en Kristusopptatt kristen.
