av Willy M. Nilsen
I 1.Samuels bok, kap. 1, leser vi om Hanna. Hun var gift med Elkana, og de bodde i Rama. Hun hadde en stor sorg, hun fikk ikke barn. Hennes rivalinne, Peninna, mobbet henne hele tiden. Det førte til at Hanna ble mer og mer fortvilet.
Hun sluttet å spise, satt bare og gråt. Mannen prøvde å trøste henne så godt han kunne. Men det var ingen trøst i det han sa, selv om han mente det godt.
En dag dro de til Silo, hvor tabernaklet stod. Der skulle de bære fram offer til Herren. I tillegg til ofringen, var det også fest, med drikking og mat. Men Hanna ville ikke delta i dette.
Hun stod framfor tabernaklet. Der stod hun og ba og gråt ut sin store sorg. Presten Eli satt og så på henne. Han hørte ikke et ord, men så bare at leppene beveget seg. Derfor trodde han at hun var full. Strengt sa han til henne at hun måtte se til å te seg skikkelig, og bli av med vinfylla.
Da svarte hun: «Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste mitt min sjel for Herrens åsyn.»(v.15)
Dette ordet vil jeg at du skal ta til ditt hjerte. Vi kjenner alle til nød og sorg. Fortvilelsens tårer renner ned over kinnene. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor skjer det? Hvorfor rammer dette meg?
Som Hanna
Du skal få gjøre som Hanna og utøse ditt hjerte for Herren Jesus. Apostelen Peter sier: «Kast all deres bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.»(1.Pet.5,7)
Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.»(Matt.11,27)
David taler også om å utøse sitt hjerte for Herren. Han sier: «Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt.»(Salme 62,9) I Klagesangene skriver Jeremia om at de skal utøse sitt hjerte som vann. (Kl.s.2,19)
Sorgen må få utløsning, sorgen over synden, sorgen over en kjær som er borte for alltid. Du får utøse den for Herren. Det er viktig at du ikke går og brenner inne med det.
Det var en som utøste sin sjel for deg og meg. Det skjedde i Getsemane der Jesus kjempet den mest intense og største bønnekamp med Gud.
Hebreerbrevets forfatter beskriver denne bønnekampen slik: «Han har i sitt kjøds dager, med sterke skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse han fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»(Hebr.5,7)
Med sterke skrik og tårer utøste Jesus sitt hjerte for Faderen. Hva ba han om? Han ba slik: «Far, er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»(Matt.26,39)
Kjenner du på sorg og smerte? Jesus kjenner det sammen med deg. Sliter du med synd som ikke vil slippe taket, enda du har bedt om det for ente gang; Jesus vet om det og ser din nød. Du får utøse ditt hjerte for Ham.
