Det eldste navnet på byen som finnes i skriftlig kilde, er navnet «Salem». «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høgste Gud.» 1M 14,18.
Byen låg langt fra de viktige handelsruter og lite tilgang til vatn. Men det var noen lokalruter som gikk langs Samarias og Judeas fjellrygg. Følger vi patriarken Abrahams fotspor er det fra Dotan, Sikem Betel, Betlehem, Hebron, Moria og Beer Sjeba. Profeten Esekiel omtaler denne fjellryggen for Israels fjell! For ca 2000 år før Kristus kom jødenes stamfar, Abraham, til Jerusalem. 1000 år senere gjorde David Jerusalem til det åndelige og det politiske sentrum. I Det Gamle Testamentet nevnt Jerusalem 657 ganger og i Det Nye Testamentet er den omtalt 154 ganger. I Koranen er Jerusalem ikke omtalt.
Gjennom historien har det alltid vært stor interesse for Jerusalem. Byen har vært erobret av faraoer, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere. Etter at jødene hadde gjort opprør mot romerne i år 132-135 e. Kr., gav keiser Hadrian byen et nytt navn, Aelia Capitolina. Det var til ære for Rom og Jupiter. Jerusalem har vært under arabisk og muslims beleiring, men byen har aldri vært noen hovedstad i en arabisk stat eller muslimsk land. Korsfarene har satt sine spor i byen og senere var det tyrkerne fra 1517-1917. Engelskmennene fikk dette som sitt mandatområde og stod i den romerske tradisjon og kalte sitt mandat for Palestina. Samtidig skjer det på nytt en folkevandring av jøder til fedrenes sitt land. Hverken arabere eller andre viste noen interesse for Jerusalem før Israel gjenoppstår i mai 1948. Jødene sin hjemkomst er forutsagt av de gamle Herrens profeter, og de bosetter seg i Judea og Samaria. Verdens ledere gjør Jerusalem til noe internasjonalt. I nyere tid er det gjort avtaler om deling av Jerusalem mellom jøder og arabere. FN har gjort vedtak på at jødene har ingen rett eller tilhørighet til Jerusalem.
Den eldste og den mest pålitelige kilde for Jerusalem 4000 års historie er Bibelen. David gjorde byen til et politisk sentrum, men også en bolig for Israels Gud. «Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste. Du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.»2Mos 15,13. Tre av Herrens høyder skulle jødene feire i Jerusalem. Det må aldri glemmes det planer Israels Gud selv har for byen Jerusalem. «For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.»Sal 132,13
Det er fortsatt tanker og visjoner for Jerusalem. Det er Herrens plan som er veikartet til fred.
«På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett. Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!» Jes 62. Sak 14.
