Av Ivar Gjerdi
Når dette skrives nærmer vi oss treenighetstiden, den lange perioden etter pinse. En viktig tid for kristenheten.
Treenighetssøndag markerer avslutningen på festhalvåret i kirken, med jul, påske, Kristi himmelfartsdag og pinse. Vi går over i det «festløse» halvåret, med mest hverdager. Da troen skal styrkes og leves ut i Guds menighet og der du og jeg lever og ferdes i hverdagen, blant medmennesker.
Gjennom tekstene i denne perioden skal vi grunnfeste troen, helliggjøres og utrustes til tjeneste. Vi blir minnet om fundamentet for troen, den treenige Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd, som er grunnlaget og forutsetningen for alt åndelig liv, åndelig vekst og tjenesten for Herren.
Teksten på årets treenighetssøndag er Luk. 10, 21 – 24, «I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øyne som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
Jesus vet vi sendte ut 2 og 2 foran seg, til hver by og hvert sted han skulle besøke. Og han sa, «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå avsted!»Matt. 10,2.
Vi leser om Jesu utsendinger at de kom tilbake glade etter sterke opplevelser. I Jesu navn hadde de fått makt over onde ånder og alt fiendens velde. Ingen ting hadde skadet dem. Men for Jesus var dette det viktigste: «Gled der ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen!»
Treenighet
Noen ord om det viktige ordet treenighet. Vi finner ikke ordet treenighet i Bibelen, men ordet er på sett og vis en gave fra den første kirken. Vi har fått dette ordet fra dem som hadde båret troen og evangeliet gjennom tre hundre år med forfølgelse og lidelser. Mange av dem hadde så vidt unnsluppet løvene i Colloseum i Rom. Mange hadde mistet arbeid og slektninger på grunn av troen. Etter tre hundre år ble det satt en stopper for forfølgelsene. Keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket. Nå forandret mye seg.
De kristne samlet seg til et stort kirkemøte i Nikea i år 325. Det er sagt at aldri har verden sett en slik forsamling. Utsendingene kom hinkende med krykker og staver. Noen akte seg frem på små vogner fordi bena var ødelagt i keiserens torturkamre. Det var en flokk som var kommet ut av den store trengsel.
Det lå dem på hjertet at de måtte gi videre den troen som var verd å dø før. Troen er ikke bare en verdi som gjør livet rikere å leve. Troen er verd å dø for. Og det de framhevet som en forutsetning for tro og liv, var treenighet. Det var ikke noen ny lære, men en påminnelse om noe vi aldri må miste av syne: Faderen og Sønnen og Ånden.
Gled deg over at navnet ditt er skrevet i himmelen, sier Jesus.
Jeg tror at vi trenger å be om at Jesus må skape en fornyet glede og begeistring over at vi er innskrevet i livets bok i himmelen. For vi eier vel en slik glad visshet? Tenk å kunne få oppleve en fornyet glede i Herren, en ny kallbevissthet og tjenestevillighet.
Jesus jublet og frydet seg. Det brøt fram en glede i Den hellige Ånd. Han priser Guds underlige og menneskelig talt uforståelige frelse. Og det er en glede som ikke bygger på hva fornuften og følelsene kan glede seg over. Den går dypere. Jesus priser sin Far, Herre over himmel og jord. Og han bruker ord som samtidig betyr å bekjenne seg til Gud og gi Ham æren for alt det han gjør.
Det finnes ingen større glede enn å få se og oppleve hvem Jesus er.
Å få øynene opp for hva Gud vil vise oss i Ordet, kan bare skje ved et under. Det er det underet som Den Hellige Ånd kan gjøre når vi hører hva Guds ord sier, og fester blikket på Jesus som troens opphavsmann og fullender.
