Illustrasjonsfoto: Håkon C. Hartvedt
Av H.E. Wisløff
Tekst for dagen: Matt: 7,7-11. Les mer nedenfor.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.
Det tales mange store ord en syttende mai om fedrelandskjærlighet og det som dermed følger.
«Talen for dagen» hører med i programmet, og det vil sikkert bli sagt mange sanne og kloke ord også i dag. Det er bare det at så svært mange av de talene blir glemt straks de er hørt. De får egentlig så liten betydning.
De viktigste ordene som blir sagt en syttende mai er de som blir sagt i lønnkammeret. For de ordene blir hørt i himmelen, og der blir de ikke glemt.
Det er en dyp mening bak når vår kirke har valgt ord om bønnen som «tekst for dagen». Foldede hender for Norge er nemlig et dypt og sant uttrykk for ekte fedrelandskjærlighet!
Det er ikke så vanskelig å si litt om hva Norge trenger nå. Ord om arbeidsinnsats og arbeidsglede er både nødvendig og rett. Vi trenger å tale om edruelighet på mer enn ett område. Vi kan peke på nye sosiale tiltak av stor verdi, og de forskjellige politiske partier kan peke på veier de mener en må gå for å trygge landets fremtid. En kan dvele ved historiens tale og snakke om at arven fra fedrene forplikter osv.
Men det viktigste en syttende mai er å gå inn til Gud i bønn for land og folk!
Når det derfor «ringer fra tårne» i dag, kalles vi til bønnetjeneste. Der skal vår fedrelandskjærlighet prøves.
Landet er fagert! Hvem ser ikke det. Det ligger der som et eventyrslott i vårsol; men våre synder kaster mørke skygger inn over folket som bygger her. Våre folkesynder huler ut folkekarakteren. Guds evige lov respekteres ikke alltid, og troen på den levende Gud – den som har vært og fremdeles skulle være den dype sammenheng i et sunt folks liv – er blitt borte for så mange.
Ukjent ligger fremtiden. Det er så meget ved det uvisse som skremmer.
Og vi står rådløse. Hva skal vi gjøre?
- Be, så skal dere få!sier himmelens Gud til det norske folk i dag. Gå ikke først og fremst ut med de store ord, men gå inn til Gud med et ydmykt og sanndru hjerte. Bekjenn dine synder og ditt medansvar for ditt folks synder! Be Gud være oss nådig! Be han sende folkevekkelsen over oss!
Gud har gitt oss landet vårt. Den gaven er stor og den forplikter. Det følger stort ansvar med en stor gave.
Men Gud har gitt oss mer enn Norge. Han har betrodd oss sitt rike og bedt oss bygge det i det land han har betrodd oss.
Og samtidig har han gitt oss bønnens rett og bønnens løfte. – Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, og bank på, så skal det lukkes opp for dere.
Vi trenger det ordet i dag.
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kan bu
i heimen med fred og hyggja.
