av Jan Veiby
"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette" Ord. 3,5-6.
I Salomos ordspråk hører vi om virkningen av et liv i samfunn med Gud. Hvilke herlige konsekvenser det får å vandre i Gudsvisdom. I kap. 3,1-12 nevnes dette i seks ledd, hvor to og to vers hører sammen. Det første vers inneholder formaningen, og det annet et løfte om de velsignelser den får som følger formaningen.
I v.5 oppfordres den unge til å "sette sin lit til Herren av hele sitt hjerte"og "ikke stole på sin forstand". Han skal sette troen på Gud høyere enn sin egen tenkeevne og visdom. Forstanden er nok god så langt den rekker. Men på det åndelige området strekker den ikke til. Det er sant det som dikteren og språkgranskeren Ivar Aasen har sagt: "Nei, vesle vitet strekk ikkje til, ei tru må stydja opp under".
Forstanden vil gjerne se og forstå for å kunne tro. I Guds rike er det motsatt. Først må vi tro, så skal vi få se. "Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" (Joh. 11,40).
"Tro er å regne med det vi ikke ser, og lønnen for det er å se det vi tror" (Augustin).
Å tro på Gud er nettopp å sette sin lit til ham. Stole på ham. Lene seg til ham og finne hvile i ham. Da vil vi lære ham å kjenne i sannhet. Hvor god og trofast han er. Hvilken omsorg han har for sine barn på jorden. Da blir vi ledet av hans gode vilje. Han vil bevare oss fra syndens krokveier, og lede oss på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Da skal han gjøre våre stier rette. I stadig større grad jevne livsveien for oss. Fjerne hindringene, og føre oss på rett vei til det rette mål.
Da jeg var barn og gikk på søndagsskolen, lærte vi mange fine sanger som har betydd mye for meg. En av dem het "La din Gud bestemme veien". Den hadde tre vers.
La din Gud bestemme veien, du kan fare vill så lett.
Og et lite skritt til siden, kan deg hindre vandre rett.
Men han lovet har å lede alle dem som derom ber.
Hvorfor skulle du da nøle, når så øm og mild han er?
La din Gud bestemme veien, ukjent er den for deg enn.
Ved hvert veikryss må du spørre: Si meg, Herre, er det den?
Over dyp og over berge, Han deg trofast bærer her.
Og du skal med glede skue: Veien - godhet, sannhet er.
La din Gud bestemme veien, han begynner alltid rett.
Han vil trøste og oppmuntre, gjøre livet skjønt og lett.
La din Gud bestemme veien, mot det mål som du har fått.
Når din vandring da er omme, skal du se at alt var godt.
Det er livets lykke å følge den Herre Jesus. Bli kjent med ham på Ordets grunn. Dette kjennskap vil sette sitt tydelige preg på hele vårt liv. Vi finner hvile i hans kjærlighet og omsorg. Og vi får en hellig lengsel etter å leve for Ham.
"Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes...Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet"(Sal.16,8.11).
