Av Håkon C. Hartvedt
En maidag i min ungdom, etter en tung angstperiode, opplevde jeg vårens lys og varme med stor takknemlighet, og som et fantastisk vitnebyrd om den evige våren som venter enhver som har lagt sitt liv i Jesu hender. Den gode opplevelsen førte til at sangen som kommer under, ble til.
Hvor skjønt når snø og kulde må
for vårens varme vike.
Hvor skjønt å se naturen stå
å vitne og predike.
De lyse dager, netter med,
De gir mitt indre stille fred.
De vitner om Guds rike.
Fra vintertid med snø og is
de titter fram i dagen.
De blomster små, til vårens pris,
står opp fra vinterdvalen.
Ja, veien går i mørke mull,
til Dag å skue. Underfullt!
Det vitner om Guds rike.
Ja, vårens frambrudd år for år
gir bud om lyse stunder.
I skog og mark nytt liv oppstår.
Det er Guds store under.
En evig vår vi skue skal
om vi vil ta imot Guds kall.
Vi skue skal Guds rike.
HCH, Mai 1970
