Av Willy M. Nilsen
«Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.» (Jes.50,6)
Disse ordene er fra den tredje sangen om Herrens lidende tjener. Profeten Jesaja skrev disse fire sangene ca 500 år f.Kr. Ledet av Den Hellige Åndskrev han dette, som om det allerede hadde hendt.
Da Jesus utla Skriftene for de to som gikk i sorg til Emmaus, viste han blant annet til dette skriftstedet. Han sa: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet.» (Luk.24,26)
Det er Jesus som sier dette, når han forkynner evangeliet om sin lidelse og død.
Hva var det som skjedde da Jesus ble tatt til fange i Getsemane? Han kunne ha stukket av, gjemt seg for sine fiender. Men det gjorde han ikke.
Han visste at de kom, ledet av forræderen Judas Iskariot. Han gikk dem i møte. Han spurte hvem de lette etter. «Jesus fra Nasaret.» «Det er meg!» sier han. (Joh.18,5) «Jeg er!»
De som skulle ta ham til fange, hadde ingen makt over ham. Han bød seg fram. «Min rygg bød jeg fram» sier Frelseren.
Prøv å sette deg inn i det som skjedde. Frelseren gjorde det for deg. Han bød seg fram som sonofferlammet som tok bort all verdens synd, også min.
I boken «Med Ham til Golgata», skriver Fredrik Wisløff så levende om det som skjedde. Han skriver: «Jesus er ikke til å kjenne igjen da han kommer tilbake fra den tredje bønnen. Seieren er vunnet. Guds sendebud har styrket ham.» Videre skriver han: «Han som nylig hadde ligget utstrakt på jorden i heftig kamp og blodsved, han står nå kongelig stille og uanfektet. «Hvem leter dere etter?» De svarer: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sier til dem: «Det er meg.» De visste det nok; men ordene kom dem likevel som et støt i brystet.»
De hadde ingen makt til å gripe han, Jesus fra Nasaret. Han måtte byde seg fram. Og han sa: «Er det da meg dere leter etter, så la disse gå.» (Joh.18,5-8)
Hjalmar Hansen har skrevet det så sterkt og klart: «Å tenk det var allting for meg. For meg brast hans elskede hjerte.»
Nå kommer han i sitt ord og byder seg fram. Han rekker ut til deg sine sårmerkede hender. «Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg!»
Ja, det var for deg og meg han ble såret. John Olav Larssen sa det slik: «Når Jesus ser inn i sine hender, så ser han deg. Og om han snur hånda og ser på den andre sida, ser han også deg.»
Vi er altså tegnet i begge hans hender, hele tiden, hver dag. Jesus kan aldri glemme deg og meg. Slik byr han seg fram for oss i dag.
