Av Gunnar Bonsaksen
Dersom jeg en gang skulle finne på å spørre et hundretall bibellesere hva de husker best om salmedikteren Asaf i Det gamle testamente, er jeg temmelig sikker på hva de fleste ville svare.
Nemlig at den mannen ifølge Salme 73 ble frustrert over å se hvordan ugudelige folk gjorde det godt i denne verdens geskjefter og derfor stort sett kunne leve sorgløst og smertefritt.
”Jeg var misunnelig på de hovmodige, jeg så at det gikk de urettferdige vel. De er uten plager til sin død, magen er god og mett ….” (vers 3-4a).
Når han skriver sin salme, er han heldigvis kommet på bedre tanker. Misunnelsen er overvunnet, og han kan si til Gud i vers 23:
”Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet.”
Nå finnes det enda et vers nedskrevet av Asaf som er kjent og blir gjengitt på vitnemøter og andre samlinger. I min ungdom lærte jeg at det til og med kunne kalles ”Guds telefonnummer”! Den allmektige taler selv til sin tjener i Salme 50:15 (her fra den nye oversettelsen): ”Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære!”
*
Denne vinteren har det slått meg at jeg ville lære mer både om og av Asaf enn disse velkjente versene. Og her er noe av det jeg fant.
Ifølge spredte vers i Første og Annen Krønikebok var Asaf en samtidig av den store salmedikter og redaktør, selveste kong David. Han var av Levi stamme og en dyktig sanger og musiker; en gang omtales han også som ”seer”. – ”Det de nå kaller profet, kalte de før i tiden seer”, får vi opplyst i 1. Sam. 9:9.
Da Paktens Ark skulle plasseres i et telt i Jerusalem inntil det første tempelet ble reist, fikk Asaf sammen med flere slektninger i oppdrag av David å synge. I tillegg skulle de frembringe musikk på harper, lyrer og symbaler. ”De skulle spille og la sangen lyde høyt til glede og fest” (1. Krøn. 15:16). Åpenbart en kunstnerisk familie! Og vi får vite at Asaf var den øverste av dem (16:5). Videre skulle de hver dag fortsette denne tjenesten (16:37). Om lederen får vi dessuten vite at han profeterte på oppdrag fra kongen! (25: 2.) Han hadde tydeligvis fått en evne i denne retningen også.
I Annen Krønikebok føres historien videre. Da har David og Asaf vært døde i tre hundre år, og Hiskia er blitt konge – en av Israels aller beste. Men tradisjonen blir opprettholdt: levittene får ordre om å lovsynge Herren ”med ord av David og seeren Asaf. Og de sang lovsanger med stor glede og bøyde seg ned i tilbedelse” (2. Krøn. 29:30).
*
Asaf er navngitt som forfatter av tolv av salmene i Salmenes bok. (Bare David er kreditert flere: hele 73.) Av Asafs tolv finner vi elleve samlet fra Salme 73 til 83. Men helt for seg selv står Salme 50, den med ”Guds telefonnummer”.
For øvrig kan en leser oppdage at det finnes et svar fra Asaf på Guds tale i sistnevnte avsnitt! Dette svaret kan leses i Salme 77, vers 2-4: ”Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg. På nødens dag søker jeg Herren ….” - At Gud hører ham, står her mer som et håp enn en faktisk konstatering. Ja, for videre klager han: ”Min sjel lar seg ikke trøste. Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler og min ånd blir kraftløs ….” - Tankene går til Moses og Aron som førte sin generasjon med israelitter over Det røde hav, og Josva senere over Jordan på en årstid da den flommet over alle sine bredder. Greier ikke Den allmektige å gjøre slike undere nå lenger?
I denne sammenheng kan det kjennes vanskelig å skjønne at flere avsnitt i Asaf-tekstene (Salme 74 samt 79 og 80) refererer til fiender som ikke bare truer slik noen nabofolk gjør, men faktisk har rasert Jerusalem og til og med satt ild på Guds helligdom. Det peker jo tydelig mot babylonernes erobring ved Nebukadnesar! Men den fant sted rundt år 600, så hvordan kan dette henge sammen? Som ovenfor påvist ble Asaf omtalt som profet. Er det da innslag av fremtidsvisjoner vi her møter, slik Jesus selv i Lukas kap. 21 omtaler en senere ødeleggelse av staden under romeren Titus?
Selvsagt er det mulig. Men forklaringen kan vel helst være at Asaf under sitt virke opprettet en skole, et slags akademi for profeter og salmediktere, og at dette bestod like frem til den landflyktigheten som skulle vare i sytti lange år. - Også noen av de 73 salmene som tilkjennes David kan skrive seg fra disippelskoler som førte grunnleggerens tanker og forkynnelse videre i hans navn.
*
Asaf-salmene er, som alle Bibelens skrifter, verdt å lese oppmerksomt igjennom. Da kan man måtte stanse opp for adskillig flere minneverdige avsnitt enn dem jeg her har hentet frem. De gjør oss kjent med et begavet menneske som står helhjertet i en kjempende tro. Han ønsker også sine landsmenn en fremtid i innvielse til den samme Gud som gjennom hundreårene har vist seg å være trofast mot sitt utvalgte folk.
