Av Gordon Tobiassen
Både landet og folket er spesielt først og fremst på grunn av løftene Gud har gitt dem i sitt ord. For å sitere noen løfter: «Meg hører landet til» (3 Mos 25:23). «Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for, alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende» (5 Mos 11:12).
Disse løftene understreker at Gud har selv omsorg for landet.
Jøder sier selv at akkurat som et tre ikke kan leve uten røtter festet dypt nede i jorden, så kan det jødiske folk ikke leve uten forbindelsen til Israels land. I 1. Mosebok 17:7-8 understrekes det at landet er gitt som arv og eiendom til Israel. Profeten Amos understreket dette tydelig i kapittel 9:15: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»
Presset
I dag er Israel presset. Landet er inne i sin mest utfordrende tid siden staten ble opprettet i 1948. Folket er presset på alle hold, de er lagt for hat av en hel verden. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, med hovedkontor i Paris, har som formål å bidra til fred og sikkerhet.
Den 13. oktober 2016 var 150 delegater samlet fra FNs 195 medlemsland, og de vedtok en resolusjon som sa at jødene ikke har noen tilknytning til Tempelplassen og Klagemuren i Jerusalem. Dette vedtaket bygger på løgn, det er historieløst og viser delegatenes manglende kunnskap og innsikt. Israels statsminister var tidlig på banen og kalte forslaget en skam. Det er like så hinsides all sunn fornuft som å hevde at Kina ikke har noe med Den kinesiske mur å gjøre, uttalte Netanyahu. Tempelplassen er ett av jødenes helligste steder, et sted som de i dag mer eller mindre er utestengt fra. Her sto Salomos tempel, senere Herodes tempel, her var det Abraham dro for å ofre sin sønn Isak.
Åndskampen
Det er viktig å være klar over at vedtaket av UNESCO er et ledd i en målrettet åndskamp mot landet Israel fra den muslimske verden. I denne målrettede åndskampen klarer de muslimske delegatene å få med seg mange ledere fra både kristne og sekulære nasjoner i verden. Resultatet er at to tredjedeler av FNs medlemsland allerede har skrevet under på at Jerusalem skal deles. Det er tydelige advarsler i Skriften til verdens nasjoner mot å «løfte» feil på Jerusalem. Dette har aldri kommet så tydelig frem som nå. Forstår vi egentlig hva den profetiske klokke varsler ut fra profetiene blant annet i Sakarja? (Les Sak 1:14-17, Sak 8 og Sak 12:1-3.)
Håpet
Løftet om landet er håpet: «Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.» (Jes 60,21). Ingen makt kan omstyrte Guds plan og vilje med dette folket, Gud har bevist det med å føre dem tilbake til landet. Folket bor nå i sitt eget land, utelukkende på grunn av Guds nåde og godhet. 80 % av alle løfter til Israel som folk og land, er i dag oppfylt, det er et mektig bevis for profetordets sannhet. Gud selv, som er Israels vokter, skal sørge for at de resterende profetier som gjelder Israels fremtid, vil oppfylles.
Jesus kommer
Jesu første og andre komme til landet er tydelig beskrevet: «Fra Sion skal redningsmannen komme» (Rom 11:26). Jødene skal være i landet når han kommer tilbake. Når han kommer igjen, skal jødene ta imot ham og gråte sårt over ham som de har gjennomstunget. Da vil løftene til folket og landet oppfylles til fulle. De var redskapet til hans første komme, og de skal være redskapet til hans andre komme, når Kristus setter føttene på Oljeberget (Rom 11). Da går jødene inn i fylden, og med jødenes fulltallighet blir folket det Gud lovet: en velsignelse for hele verden.
