Av Asbjørn Kvalbein
«Jeg bærer Jesu merker på kroppen min,» skrev apostelen Paulus. (Gal 6:17) Han ble mobbet, trakassert, mishandlet og forfulgt. Det hadde satt sine spor som arr og sårmerker. Er sanne troende i dag kalt til å bære merkene fra Jesus?
Jesus døde for oss som offerlam og forsoner. Vi kan ikke gjøre noe for å trygge denne frelsen. Den er fullkommen. Men de sårene Jesus fikk, skal tale til oss om å vandre med Ham i gode og onde dager.
«Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans.» (Joh 19:2)
Jesus visste tidlig i sin tjeneste at han ville bli utsatt for avvisning og død på et kors. «Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra.» (Luk 9:51) Han hadde undervist klart og tydelig, utfordret med stort mot, gitt seg selv uten forbehold.
Hvordan reagerte folk på det? De såret ham på hodet med en fornedrende og smertefull krans av spisse torner fra viltvoksende busker. Hvordan reagerte han på en slik mobbing? Han svarte ikke med et eneste ord.
Når du og jeg kommer i situasjoner der vi blir avvist og spottet, men likevel ikke blir bitre og harde, da bærer vi Jesu Kristi merke.
Hodet er sentrum for tankene våre. Har Kristi lidelse noen innvirkning på hvordan jeg tenker? Mange er ærlige om tilliten til Bibelen og åpne om Skriftens autoritet. De kan risikere å bære den tornekronen som det er å bli spottet som virkelighetsfjerne fundamentalister. La da det sinn som var i Kristus Jesus, prege også deg. Gjem dine sår i Hans.
«De gjennomborer mine hender og føtter.» (Sal 22:17)
Jesus visste mye om korsfestelse. Da han var ung, gjorde selotene opprør flere ganger. Romerne reagerte på en grusom måte. Tusener av opprørere ble korsfestet som en offentlig advarsel. Korsene var synlige langs veiene.
Når vi vil være aktive med et eller annet, bruker vi hendene. Når vi kommer i en situasjon der hendene blir bundet, og vi samtidig ikke blir utålmodige eller sinte, da bærer vi Jesu merker på kroppen vår. Hendene kan bli bundet på forskjellige måter, av noe som setter grenser for friheten, begrensninger i økonomi og muligheter.
Jesus tilbrakte tretti år hjemme. Han disponerte lite av verdslig rikdom. Han fikk ingen høyere utdannelse. Men fordi han lot dem ta hendene hans og hamre nagler gjennom dem, har han fått makten til å ta hele verden i sine hender.
Føttene gir oss bevegelighet og retning. Vi blir fri til å gjøre oppgaver og få opplevelser. Jesu føtter førte ham ikke bort fra Getsemane da forræderen var underveis for å overgi ham.
Vi kan komme i situasjoner der vi blir begrenset og ikke kan flykte. Når vi møter frykten uten å gi etter, bærer vi på kroppen Jesu merker.
«En av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.» (Joh 19:34)
Under ekstrem stress kan det skje at både blod og serum renner ut. Jesus døde virkelig. Det var et brutt hjerte som tok livet hans. Senere beskriver Johannes hva Jesus ga: «Han kom med vann og blod.» (1Joh 5:6)
Jesu hjerte brast på Golgata slik at hans blod, hans kjærlighet, kunne flyte ut til gjenløsning for alle som vil tro. Korset er blitt seiersmerket for tid og evighet. Det livet han levde, førte til den døden han døde. Den døden han døde, ga seier og viser hva slags liv vi skal leve.
Hans hode ble merket og såret fordi vi skal bære hans ydmykhets-merke. Er tankene i hodet vårt merket av Kristi holdninger?
Hans hender ble merket fordi vi skal bære hans tålmodighets-merke.
Hans føtter ble merket fordi vi skal bære hans lydighet-merke.
Hans hjerte brast fordi vi skal bære hans kjærlighets-merke.
