Av Edvard Foss
Høsten 2017 gav Sambåndet Forlag og P7 ut en bibelleseplan hvor man leser gjennom bibelens bøker i kronologisk rekkefølge. Det vil si slik de enkelte skrift og kapitler tidsmessig er skrevet i forhold til hverandre. En flott plan som setter lesingen av bibelen inn i et nytt perspektiv. Spennende opplegg, - 3 til 4 kapitler hver dag, og så er man gjennom bibelen på et år.
I skrivende stund er det ypperstepresten Aron og hans klær «som står på planen». En av gjenstandene i yppersteprestens drakt var brystduken. Om denne leser vi: «Så skal du lage domsbrystduken …. på den den skal du sette fire rader med innfattede stener … De skal settes inn i et flettverk av gull:» 2 Mos 28.15ff. Det var ikke gråstein eller lignende som skulle brukes, men edelstener. Blant annet topas, smaragd, safir, diamant, agat og jaspis, 12 forskjellige verdifulle stener. På hver sten var det inngravert et navn, - Sebulon stod det på en, Efraim på en annen, Juda på en tredje og så videre. Til sammen navnet på alle stammene i Israel. Når Aron så gikk inn i helligdommen skulle han bære brystduken med navnene på Israels barn «på sitt hjerte».
Alt som før er skrevet, er skrevet til lærdom for oss (Rom15,4), også dette. Det forteller for det første noe om den verdi folket hadde for Gud. De var verdifulle som edelstener i Hans øyne, «omsluttet av gull». Gull er i bibelen bilde på renhet. Selv om folket i utgangspunktet var sorte som diamantens «utgangspunkt», - et stykke kull, på grunn av sin synd og ulydighet mot Herren, var de likevel Hans folk. Dyrebare for Ham.
Som Guds barn har vi den samme status for Gud. Vi kan nok kjenne oss sorte og verdiløse som kullet, i egne øyne. Årsakene kan være mange og forskjellige. Synd, nederlag og utilstrekkelighet er noen av dem. «En ser på seg selv og på alt som er galt» som det heter i sangen. Og det kan være sant nok, for «intet godt jeg bringer deg, MEN til ditt kors jeg klynger meg».
Her er «løsningen». Vi er elsket av Gud for Jesus skyld. Ikke for vår egen skyld, men ganske enkelt for Jesu skyld. Han som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Som betalte prisen, korsdøden og gudsforlatthetenes tilstand for vår skyld. Han som strøk ut skyldbrevet, så vi kan stå skyldfrie for Gud. Vi er renset i Jesu blod – totalt «omsluttet av gull». Elsket og dyrebare i Guds øyne (Jes 43,4). Slik det står i «faktaboken». Vi må ikke «glemme hva Ordet har talt».
De andre edelstenene på brystduken vitner om er dette: Navnene var inngravert og kunne derfor ikke strykes ut. Av dette lærer vi at folket var ikke glemt av Gud. Han så hvert et navn til enhver tid. Vidunderlig sannhet for oss i dag. Sangeren sier det slik «Jeg er ei glemt jeg i mitt hjerte kjenner, det finnes en som meg i minnet bær». Israel sa det motsatte, «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg» (Jes.49,14). Men dette var ikke sant. Gud forsikret dem om følgende «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se (legg merke til), i begge mine hender har jeg tegnet deg». Tegnet vil si inngravert, umulig å «vaske «vekk. Skulle Gud glemme sine barn må han glemme forsoningen som naglemerkene vitner om. Det er helt umulig!
Heller ikke i livets tunge tider er en kristen glemt av Gud. Det kan komme også slike stunder for en kristen. Sangen vi siterte ovenfor fortsetter slik:
«Jeg er ei glemt i sorgens tunge tider, når jeg vil segne under byrden ned.
Jeg har en venn som vet hvor tungt jeg lider, og midt i sorgen eier jeg hans fred.
Sin styrke gir han meg på ny igjen, og vender blikket opp mot himmelen».
Enda en lærdom kan vi hente fra yppersteprestens brystduk. «Og når Aron går inne i helligdommen skal han bære navnene på Israel barn i domsbrystduken på sitt hjerte, slik skal han minne om dem for Herrens åsyn». Aron hadde en minnetjeneste der han representerte Israelsfolket inn for Gud. Akkurat nå er Jesus vår yppersteprest inn for Gud. Han befinner seg ved Faderens høyre hånd som vår, de kristnes representant. Der har han en «minnetjeneste». Hebreerbrevet 7,25 sier det slik: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid levet til å gå i forbønn for dem». Verset er skrevet i aktiv nåtid. Det vitner om noe som stadig pågår. Både dag og natt.
Som et Guds barn er du nevnt i himmelen i dag. Jesus har nevnt deg for Faderen. Og bønnen gjelder blant annet vår «fullkomne frelse». At vi må bli bevart hos Gud til vi er hjemme i himmelen. Så dyrebare er vi i Hans øyne. Han må ha oss hjem,- helt hjem.
