av Eivind Flå
Måten vi tenker på, og hvordan vi lever våre liv, henger organisk sammen. I Salomos ordspråk 23,7 sies det at som mennesket «tenker i sin sjel, slik er han».
Det er derfor så avgjørende å bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus (se: Fil 4,7).
Skal vi bli Jesus lik, da må vi se mye på Jesus! Skal Kristus vinne skikkelse i oss, er det avgjørende å leve i et nært og fortrolig samfunn med ham.
Vi blir frelst av nåde, uforskyldt og ufortjent, på grunnlag av Jesu død som vår stedfortreder på Golgata kors. Samtidig er det slett ikke likegyldig hva vi fyller våre hjerter med. Jeg opplevde en gang at en ungdom sa til meg at han kunne se hva som helst på TV og internett, for han ble ikke påvirket av det han så. En slik forestilling handler om selvbedrag.
Et gammelt ordtak sier: «Vis meg din gud og jeg vil forklare deg hvorfor du lever som du gjør.» I Salme 115,8 og Salme 135,18 står det: «Som de (avgudene) selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.»
Der livstreet vokser opp i Guds hage blir frukten god, men der det livnærer seg fra hva denne verden har å gi blir frukten dårlig. Er ditt eneste lesestoff kjøpskataloger, må du ikke undres over om du blir en materialist. Et tomt og urent underholdningstilbud fører til et tomt hjerte og urene tanker. Lytter du til liberalteologiens «har Gud virkelig sagt?», eller på den annen side, herlighetsteologiens svermeriske tale om fremgang, rikdom og et liv fritatt for sykdom og angst – om du bare har tro nok – vil det naturligvis få konsekvenser både for tanke og liv.
I Rom 12,2 møter vi klinkende klar tale: «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Å skikke seg lik verden, handler om å innrette sitt liv etter denne verdens tidsånd. Med andre ord handler det om å fylle seg med det som vender vår tanke, sinn og hjerte bort i fra Guds ord og samfunnet med Herren.
Du blir hva du fyller deg med! Ernæringseksperter viser ofte til sammenhengen mellom maten vi spiser og legemets sunnhet. I Bibelen pekes det på sammenhengen mellom vår åndelige mat og den åndelige sunnhet. Matt 4,4 sier: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» I 2 Kor 3,15 utdypes denne sannheten: «Vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» Vi forvandles altså ikke ved å streve med oss selv, eller ved mer eller mindre alvorlige beslutninger, men ved å se på Jesus, og høre Hans ord.
I Bibelen møter vi ikke et budskap om å ta oss sammen, men heller om å kapitulere og «falle sammen». Hva vi trenger er ikke bare en ny måte å leve på, men et helt nytt liv. Evangeliet er det gode budskap om hvem Jesus er, og hva han har gjort. Å være en kristen dreier seg om å eie alt i vår korsfestede og oppstandne Herre og Frelser!
Den kjente svenske teologen, Hugo Odeberg, har sagt det slik: «Fariseismen sier: ‘Mennesket skal ville det gode og kan ville det gode. Den som vil det gode og forsøker å gjøre det gode, blir et godt og rettferdig menneske’.
Kristendommen sier: ‘Mennesket kan pga. sin syndige natur verken ville eller gjøre det gode. Om det derfor setter alt inn på å gjøre det gode, kommer det i virkeligheten til å gjøre det onde. Hvorfor? Jo, fordi et dårlig tre bærer dårlig frukt.» Hva er Bibelens svar på denne fortvilte situasjon? Det finner vi i 2 Kor 5,17: «Om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
Jesus er «det sanne vintre». Han er treet som bærer god frukt. I Joh 15,4 innbyr han den som det har gått totalt i stykker for, med disse ord: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.»
Uten Jesus kan vi intet gjøre! Skal derfor vårt hjerte, sinn og tanke, ja, livet bli rett, må forholdet til Ham være rett!
