Av Jan Veiby

  

 

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved". Ap.gj. 4,12.

 

 

Peter og Johannes ble innkalt til myndighetene (det høye råd) i Jerusalem. De var anklaget for å villede folket med sin lære. Årsaken er forkynnelsen om oppstandelsen (v.2). Kristendommen er nemlig basert på en oppstått og levende Frelser. Og apostlene talte alltid om Ham. Mange kom til troen, og store undergjerninger skjedde. Men det ble ikke tålt av alle.

 

En lam mann hadde blitt helbredet i Jesu Kristi nasareerens navn (Ap.gj. 3,6). Nå må apostlene svare for det som har hendt. De spurte etter "kraften" eller "navnet" (v.7). Da får de enda en gang bekjenne og proklamere evangeliet. Peter taler med kraft og frimodighet - fylt av Den Hellige Ånd: "..så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde - ved ham står denne mann helbredet for deres øyne" (v.10). I dette navnet ligger Guds kraft til frelse.

 

"Navnet over alle navn er Jesus, det stråler med en himmelsk glans.

For intet annet navn kan gi oss frelse, intet annet navn enn hans"

(Allan Tørnberg).

 

I Jesu navn er det full frelse fra synden. For Jesus har ordnet min sak innfor Gud. Han døde for at jeg skulle leve. Han tok straffen på seg for at jeg skulle bli fri. "Jesus har ved sitt hellige liv og sin fullkomne lydighet oppfylt loven i vårt sted. Med sin bitre lidelse har han utstått straffen for oss. Og på sjel og legeme følt lovens forbannelse, den timelige og evige død, for våre synder, som i Guds dom ble tilregnet ham" (E. Pontoppidan).

 

I Jesu navn er det frelse fra syndens skyld og dom. Syndebyrden er løftet av. Vi har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Vi har tilgivelse for alle våre synder. "Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn" (Ap.gj. 10,43). Og Paulus skriver til menigheten i Korint: "Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd" (1 Kor. 6,11).

 

I Jesu navn er det frelse fra syndens makt og herredømme. En kristen er gjenstand for evangeliets frigjørende kraft. "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft" (1 Kor. 1,18). Vi helliggjøres og frigjøres når kraften i dette navnet anvendes på oss. Det skjer ved å lære Jesus å kjenne. Navnet betegner jo selve personen.

 

I Jesu navn har vi fri adgang til nådens trone. "Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det" (Joh. 14,13-14). Vårt eget navn har i denne sammenheng ingen betydning. Men vi kommer fram for Faderen i Sønnens verdighet. Bønnens grunnlag er Jesu frelsesverk. Det gir oss frimodighet til å leve for Guds åsyn.

 

Peter understreker at Jesus er den eneste Frelser. Kristendommen er eksklusiv. Den er enestående. Den utelukker de mange religioner som frelsesvei til himmelen. Jesus sier i Joh. 14,6: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg".

Så er det da bare èn ting å gjøre: Ta din tilflukt til Jesus. Kall på ham, som først kalte på deg. "For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst" (Rom.10,13).