Av Jan Veiby
"Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med" Ef. 4,1.
Efeserbrevet kan inndeles i 2 hoveddeler. Hver på 3 kapitler. Kap. 1-3 handler om livet i Kristus. Kap. 4-6 om livet med Kristus. Eller sagt med andre ord: Gaven i Kristus og oppgaven for Kristus. Brevets nøkkelord finner vi i kap. 2,10. Det gir oss et kort resymè av brevets innhold. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem".
Legg merke til at Paulus begynner med vår stilling i Kristus. Han fremstiller det Gud har gjort for oss i Kristus Jesus. Hele det herlige frelsesverket på Golgata. Så kommer formaningen i kap. 4,1 om å vandre slik det er verdig for det kall som vi er kalt med. Det betyr at det skal være samsvar mellom det en kristen er i Herren, og hvordan han lever. En vandring som passer med en så høy stand og stilling. Adel forplikter. Vi kan ikke lenger leve på denne verdens vis. Etter kjødets vilje og våre egne lyster. Nå er det Guds vilje som gjelder. Som nye skapninger i Kristus, skal vi vandre i et nytt liv. Som gjenspeiler Kristi natur og sinnelag.
Dette gjelder på alle områder i livet.
a. I forholdet til menigheten (kap. 4,1-16). Som lemmer på Kristi legeme formanes vi til en verdig vandring blant troens egne folk.
b. I forholdet til verden utenfor (kap. 4,17-5,21). Som bekjennere av Jesu navn formanes vi til å vandre gudfryktig blant denne verdens barn.
c. I forholdet til hjemmet og arbeidslivet (kap. 5,22-6,9). Som kristne formanes vi til å tjene i troskap i vårt jordiske kall.
Vår vandring med Kristus
Vi skal vandre i kjærlighet - for Gud er kjærlighet.
"og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav sg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud" (kap. 5,2).
Kristus er det store eksemplet på hva sann kjærlighet er. Den er i sitt vesen innstilt på å gi - ikke kreve. Den tenker mere på de andres beste, enn sitt eget. Denne holdning vil prege dem som vandrer i hans fotspor.
Vi skal vandre som lysets barn - for Gud er lys.
"Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn" (kap. 5,8).
Vandringen skal være i overensstemmelse med "den retferdighet og hellighet som er av sannheten" (kap. 4,24). Vel kommer vi ofte til kort i dette. Og ingen kristen er feilfri i sin vandring. Men han søker å være ærlig og rettferdig i sin ferd. Legge vinn på hjertets sannhet og oppriktighet. Og han går til Jesus med alt. Også sine fall og nederlag. Det er å vandre i lyset. "Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd" (1 Joh. 1,7).
Vi skal vandre som vise - for Gud er visdommens opphav og kilde.
"Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise" (kap. 5,15)
Vi skal vandre varsomt, samvittighetsfullt og i hellig våkenhet. Så vi benytter tiden rett. Til ære for Herren selv, og til nytte for våre medmennesker.
La oss leve i Herrens nærhet. Lære Ham å kjenne. Så vil det lykkes for oss.
"Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet" (Kol. 1,9-11).
Jan Veiby
