Av Håkon C. Hartvedt
Hvile er et svært positivt ladet ord. Danskene ville kanskje sagt at det er et deilig ord. Det finnes ikke stress i dette ordet, men det finnes mye tro.
Jeg har lest meg til at når noen bibeloversettere en gang skulle finne et ord for tro, brukte de et ord som på det aktuelle språket betydde «lene seg tungt i mot». Bare da kan man hvile. Når grunnen holder. Når det en stoler på ikke raser sammen.
Derfor er det også så sant det en venn av meg i sin tid skrev på russekortet sitt: «Det er bedre å stå skjelvende på trygg grunn enn trygg på skjelvende grunn». Samtidig prøver Bibelen hele veien å minne oss om at vi ikke trenger å stå og skjelve når vi står på trygg grunn. Vi kan hvile i full tillit til at Jesu frelsesverk på Golgata holder for tid og evighet.
Virkelig hvile har altså noe med trygghet å gjøre. Det er ikke lett å legge seg til å sove når en er redd for at det kan skje noe forferdelige ting med en eller rundt en. Derfor gir Bibelen oss Ord som «Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier» (Salme 91,11) eller «Når du legger deg skal du ikke frykte, og når du har lagt deg skal din søvn være søt.» (Ordspr. 3,24)
Ta seg inn igjen
Men i ordet hvile handler ikke bare om trygghet. Det handler også, og kanskje like mye, om å ta seg inn igjen etter hardt arbeid eller tunge strabaser. Det står jo at Gud hvilte på den sjuende dag, og ved en anledning sier Jesus til disiplene: «Kom avsides og hvil dere litt».
Gud unner oss å hvile. Derfor skapte han også hviledagen. Og å kjøre på uten stans, uten å ta seg inn igjen, uten å legge inn hviledager i sine planer, er verken åndelig eller legemlig å anbefale. Heller ikke sjelelig. Det kan enhver psykiater vitne om.
Trøst
I ordet hvile ligger det for det tredje trøst. På den måten at en etter sorg og nød, feil og fall, stormer og ulykker kan få tankene til å falle til tro – og få balsam for sine sår. Selv etter voldsomme hendelser, hjelper det på at en får sove for at en skal kunne takle livet videre.
Åndelig sett ser vi dette enda tydeligere. Hvilken trøst er det ikke i å finne hvile hos Jesus, midt i slike situasjoner. Hos ham får du aldri opptattsignal på nødtelefonen. Han vet hva du vil be om før du ber, og han vet hva han skal gjøre med det.
En sang til Endre Inge
Disse tankene lå nok bak i hodet en plass da jeg skrev min norske versjon av «Leaning on the everlasting arms» for noen år siden – og ga den tittelen «Hvile».
Foranledningen var at min gode venn Endre Inge Stokken sin kone Rigmor ble hentet hjem til Jesus. (Begge godt kjente av svært mange av dem som har vært på Evangelistens Bibelkonferanse over tid.) Jeg ble spurt om å holde båreandakten, og i slike tilfeller pleier jeg også å synge. Den første sangen som dukket opp i mine tanker i denne sammenhengen var en gammel sang som Solveig Leithaug nettopp hadde gitt ut på plate: «Leaning on the everlasting arms». Jeg hadde hørt henne synge den i Fitjar kirke og oppdaget den på ny.
Men jeg ville gjerne ha den på norsk. Jeg googlet og styrte på, men klarte ikke å finne en høvelig norsk oversettelse. Da skrev jeg en tekst direkte myntet på Endre Inge sin situasjon etter inspirasjon av den engelske utgaven. Men mye mer personlig. Jeg tenkte den var så personlig at jeg seinere laget en annen oversettelse til mer allment bruk.
Så har det vist seg at teksten til Endre Inge sin utgave ikke er mer personlig enn at den har nådd hjertene til mange andre enn Endre Inge og hans nærmeste. Derfor er det denne versjonen jeg nå synger.
CD-en som jeg har sunget inn, og som blir lansert på Bibelkonferansen på Framnes i år, har fått navnet etter denne sangen. På CD-en vil du finne den som siste spor, og kanskje det som fremdeles klinger litt i ørene når du har hørt igjennom platen.
Men viktigere enn CD-en er at du som leser dette vil ta imot i den hvilen som bare Gud kan gi.
I Matteus 11:28 innbyr Jesus nettopp til det: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.», leser vi der.
HVILE
(Leaning on the everlasting arms)
Midt i kamp og strid, og i sorgens tid,
kom og hvil deg i Min sterke hånd!
Min velsignelse, våker over deg,
bare hvil deg i Min sterke hånd.
Refr.
Hvile, hvile,
kom og hvil deg i Min sterke hånd.
Hvile, hvile,
bare hvil deg i Min sterke hånd.
Det er vond å gå, veien du går nå.
Kom og hvil deg i Min sterke hånd.
Motgang møter deg, stormer når din veg,
bare hvil deg i Min sterke hånd.
Aldri bli forlatt, selv i mørkest natt.
Kom og hvil deg i Min sterke hånd.
Trygt Jeg fører deg, like hjem til Meg,
mens du hviler i Min sterke hånd.
Elisha A. Hoffmann Norsk tekst: Håkon C. Hartvedt
