av Edvard Foss
Vi vet ikke hvem han var, forfatteren av sangen på nummer 310 i sangboken vår. Sangen om Skogblomen som «står der så liten og blyg».
Det vi vet er at sangen ble skrevet i 1890 av «ukjent svensk forfatter». Senere fikk den norsk språkdrakt i 1927 av ørstapresten og salmedikteren Anders Hovden.
I det femte av sangens ni vers minner forfatteren om at skogblomen, skaperverket, bærer bud til oss om livet, og livet som en kristen.
Også andre blomster har «noe å si oss». Blant annet liljene med sitt mangfold av varianter og farger. Praktfulle der de står som et vitnesbyrd om Gud vår himmelske Far. Det er nok derfor Jesus sier til sine disipler: Legg merke til liljen på marken.... (Matt.6.) De har noe viktig å «fortelle» oss. "Legge merke til", vil si stanse opp og tenke over.
Gud har kledd liljene.
Dette er det første vi skal merke oss. Den praktfulle «kledningen» liljen er «kledd opp i». Selv ikke kong Salomo i sitt fineste kongedrakt kunne måle seg med liljens nydelige prakt.
Men der finnes en drakt som langt overgår liljens. Profeten Jesaja skriver slik: « For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg..» (Jes.61.10.) Hvilken drakt er det profeten tenker på? Det er Jesu rettferdighetdrakt. Den som han vant oss ved sin død på korset. Hans fullkomne liv er tilregnet oss som tror på Jesus, som om vi har sagt, tenkt og gjort alt hva Jesus var og er. Gud har kledd oss i «beste kledningen».
Rettferdig, det vil si frikjent fra all skyld innfor Gud, er noe en kristen er allerede nå. Her i livet. Den bortkomne sønnen som vi leser om i Lukas 15, ble kledd i «den aller fineste kledningen» med det samme han kom hjem. Faren bad til og med tjenerne skynde seg å ha den på ham. Det skulle ikke skje noen dager eller uker senere, men med en gang.
På samme måte kler Gud det menneske som ved troen på Jesus kommer til Ham. Det skjer ved at Han som høyeste myndighet, erklærer synderen for frikjent å være, dette kan Han gjøre fordi han dømte Jesus skyldig i vårt sted, og tilregner ham hele Jesu rettferdighet. Derfor konkluderer Rom 5,1 med at; «Da vi nå er rettferdiggjort ved tro...»
Som kristne er vi forskjellige i «mangfold og farge» lik liljene, men Gud ser oss i alle i Jesus som om vi aldri hadde syndet. «Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ingen lyte på deg». (Høysangen 4,7.) Slik står det i «faktaboken». Det er litt av en festdrakt vi som kristne eier.
I sangen om skogblomen skriver forfatteren i vers sju:
«Ein kledning eg fekk av min frelsermann kjær
I blodet hans reinsa den er.
Den høver for himlen, der gullgater er.
Den høver for vandringa her»
Gud har omsorg for liljene.
Når Jesus i Bergprekenen ber disiplene om å legge merke til liljene, er det for å gjøre oppmerksom på den omsorg Gud har for sine barn. En omsorg som gjør at de ikke behøver å være bekymret. Bekymringer opplever en hver kristen. Denne uroen for framtiden. For egen og familiens ve og vel, så som daglig brød, hus og hjem, helse og helbred. «Se på liljen sier Jesus...». Hvor bekymringsløse de er. Gud sørger for dem! Og så minner Han om «at den Far dere har i himmelen vet at dere trenger til alt dette».
Slik skal også vi få tenke: Far vet om alt. Vet hva jeg trenger til en hver tid. Å, så kan vi «drukne» bekymringene, disse farlige «tornbuskene» som vil hindre ordet i å bær frukt, i «løftenes hav».
Et av disse løftene lyder slik: «Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere». (1. Pet.5,7.) Vi merker oss at ordet står i nåtid. Evig nåtid. En eldre misjonskvinne jeg kjenner bruker ofte minne om følgende vers: «Kast på Herren det som tynger deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den retteferdige rokkes». (Salme 55,23) «Det er et godt ord å ta med seg» sier hun så.
Slik kunne vi fortsatt å hentet fram løfte etter løfte om Guds omsorg for sine barn. Løfter Han selv garanterer for. Løfter fra faktaboken. Løfter om at han som har omsorg for liljene, har en enda større omsorg for sine barn.
Lytt til liljenes tale denne sommeren om Guds omsorg og festdrakt.
