av Jørn Nielsen
Det skal ikke så mye til for å bli frelst. Nei, ikke annet enn at motstanden mot Gud oppgis, og at frelsen mottas som en gave.
Jeg har "fidus" til korte frelsesopplevelser. Jeg hørte nettopp om en slik kort frelsesopplevelse fra en meget pålitelig kilde.
En mor hadde lenge bedt for sin sønn, som var bygningsarbeider. Han falt ned fra et høyt stillas i Norge og lå deretter i koma på sykehuset. Da han våknet, utbrøt han: "Jeg er frelst!" Han ble spurt: "Hvor når ble du det?" Han svarte: "På veien ned!"
Avdøde Poul Madsen, en kjent forkynner, fortalte at hans uomvendte far rakk å be, før han utåndet: "Gud, vær meg synder nådig!" P.M. var overbevist om at han med den korte bønnen gikk hjem til Gud.
Røveren på korset ba også en kort bønn: "Jesus! kom meg i hu..." (Luk. 23:42) - og fikk straks Frelserens løfte om å være med Ham i paradis.
Jeg spør nå og da et Jehovas Vitne på gaten: "Hva er ditt budskap til meg, hvis jeg kun har 3 minutter igjen å leve?" Forutsatt at jeg på et eller annet tidspunkt i mitt liv hadde hørt om Jesus, behøvde dette "vitne" kun å si som Paulus og Silas sa til deres fangevokter i Filippi: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!" (Apg 16:31).
Men et så kort svar får jeg aldri. De vil belære meg om navnet "Jehova", men har ikke selv noe vitnesbyrd om selv å ha blitt frelst ved troen på fortapte synderes eneste Frelser.
På Starbucks i Næstved sa en nydansk muslim til meg: "Jeg venter på min kone og har ikke tid." På mindre enn et minutt kunne jeg dog peke på Kristus som frelsens eneste vei, og han mottok mitt lille dannebrogskort med hele min tros innhold i 4 ord: "Kristus døde for meg!"
"Si det enkelt, si det ofte og la det fenge!" lærte jeg som ung. Dertil behøves ingen høyere, teologisk utdannelse! "Ulærde menn og lekfolk" (Apg 4:13) vitner ofte bedre om Jesus enn de såkalte lærde!
