av Johs Kvalheim
"Fra arkivet september 1951"
«Jeg opplever så lite. Det er så vanskelig å holde fast på troen,» - sa en ungdom til meg.
Mange er på leiting etter større opplevelser med Gud. De har gitt seg over til Gud og tatt imot forlating for syndene. Men det er så lite vekst og lite frukt. Det ble strev, mye og alvorlig strev. Åndelig strev skaper åndelige trøtte mennesker.
Er du åndelig trøtt?
Noen er inne på en farlig linje. De er på vei bort til Sinai igjen. Selvlivet stikker fram på denne fine måten. De er nok enda i sin nådestand, men de har liten lykke i sitt kristenliv. De er opptatt av troen og seg selv.
«På nåden i mitt hjerte en tid jeg støttet meg.» Dersom troen er varm og gleden er følbar, da er alt i orden, mener de! Men oftest føler de seg tomme - gleden er borte, - slik svinger de så svært.
Men Gud være lovet, fordi han ikke lar oss få glede og fred når vi slik kretser om oss selv og vår tro. Her er slagg som må renses gjennom ild. «Herren må så unndra oss alle fornemmelser av troen og dens virkninger. Det hender at sjelen våkner med forferdelse og ser at alle troens salige virkninger er helt tapt. Og når vi gjør den frydefulle oppdagelse at troen ikke er frelseren, ikke kjærligheten, - har over hode ingen av Åndens frukter. Nei, det er Herren som er Frelseren, Herren i egen person med alt det han har gjort i vårt sted. Kristus er vår rettferdighet og vår styrke.» (Ronsenius)
Det er ikke behagelig å bli ribbet for alle indre opplevelser. Men det er den eneste veien til å vokse i nåden. Da kan vi ikke mere regne med vår tro og våre opplevelser, da vil vi klynge oss til Jesus alene. Det har alltid vært til det beste for et menneske at det måtte gi opp alt og klynge seg til Jesus.
Vær med på et tanke ekspriment. Tenk deg at Jesus og troen kom gående nede på veien. Du er interessert i dem begge, ikke sant? Da ville troen si til deg: «Du har vært så opptatt av meg og leitet etter meg. Her har du meg.» Du ville bare smile av ham og puffe ham til side. Nei, du ville bort til Jesus, som er Guds sønn og verdens frelser. Du ville snakke ut med ham, du ville være nær ham og aldri slippe ham mere.
Trøtte medvandrer, slutt med å kretse om din egen opplevelse. Gled deg heller over hva du har i Jesus og vær opptatt av ham.
Du kan tro det ble godt da det gikk opp for meg at min frelse, rettferdighet og fred var en person! Når jeg har Jesus, har jeg alt dette og meget mere! Så er hemmeligheten den at når vi har all vår trøst og glede i Jesus, så er vi troende, så kommer gleden.
La oss være opptatt av Jesus. «Den som har Sønnen han har livet!» Da gleder vi oss ikke over vår glede, men vi gleder oss over å finnes i Jesus!
