Av Th. Munds
"Fra arkivet juli 1936"
«I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela.» (Sal 81,8.)
Det var Gud som var der. Og enn i dag er Gud i alle mørke skyer som kommer på et Guds barns himmel. Vantroen ser bare på det mørke og onde, og de midler som påfører det bitre, men troen ser Gud bak alt. Det kan vi se i vår bibel.
Det var sabeerne og kaldeerne som tok Jobs okser og asener og kameler. Det var lynild som brente fårene og stormen tok livet av hans barn, men Job så Gud bak det og sa: Herren tok! (Job 1,12-21.)
Det var sjømennene som tok Jonas og kastet ham ut i det opprørte havet, men Jonas sa til Herren: «Du kastet meg i dypet» (Jonas 1,15; 2,4.)
Det var misunnelse og avindsyke brødre som kastet Josef i brønnen, og solgte ham siden til kjøpmennene på veg til Egypt. Men Josef sa: «Men Gud sendte meg i forveien for dere...» (1M 45,7. 1 Mos 37,27.)
I Salme 66, 10-12 sier sangeren: «For du prøvde oss, Gud. Du renset oss, likesom de renser sølv.» Det er syv ganger renset. (Salme 12,7.) Så taler han om midlene og måte som ble brukt til renselsen. "Du førte oss inn i et garn. Du la en trykkende byrde på våre lender. Du lot mennesker fare hen over vårt hode, vi kom i ild og vann, men du førte oss ut til vederkvegelse." Gjennom alle prøvelser så han Mesteren sitte ved smeltedigelen. (Mal 3,3.)
Paulus taler om sin torn i kjødet og sier: "Den er gitt meg!" Han ser på den som en gave og ikke en straff. (2 Kor 12,7.) Fra hvilken hånd var det Paulus tok imot denne gave? Det er den samme giver Job forteller om: «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» (Job 2,10.)
Alt hva som møter et Guds barn har det vært veien om Herrens trone og fått Faderens tillatelse til å komme inn i vår tilværelse. Alt er blitt veiet på i Guds vektskåler, avpasset i forhold vår evne. Gud er trofast som ikke skal tillate at vi prøves over evne. (1 Kor 10,13.) Derfor er det et Guds barns salige privilegium å ta godt og ondt i sitt liv – av Herrens hånd alene.
Det hjerte som kan ta imot alt som fra Herren, for den har det onde mistet sin brodd og det bitre sin beskhet.
I de kår Gud beskikker de livet, er den åndens fader underdanig og sier med David: «Men kongen sa: Når han forbanner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! – hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det?» (2.Sam 16,10.) Og de sier med Davidssønnen: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?» (Joh 18,11.)
Det er erkjennelsen av denne velsignende sannhet som hjelper et menneske til å svelge de bitre urter i tilværelsen. Dette kommer fra Gud, og min Far. Herren velsigne oss med dette klare troens blikk gjennom alt det mørke. Så vil alle mørke skyer få en lys rand,... «Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg hogge i stykker.» (Jes. 45,2.)
La oss huske dem i våre bønner som opplever mørke skyer. La oss be at de må få seg Gud i dem og høre hans milde kjærlige røst til sine engstede hjerte! Vær frimodige, frykt ikke, det er meg! Amen, ja amen!
