av sokneprest Lunde
"Fra arkivet mai 1951"
Jesus førte sine disipler ut imot Betania, løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt til himmelen. (Lukas 24,44-53)
Nå var Jesu gjerning på jorden ferdig: Frelsesverket fullført, synden sonet og den stengte himmeldør åpnet. Nå kunne Jesus igjen innta plassen ved Faderens høyre hånd.
Vi vil særlig merke oss at Jesu hender var løftet for å velsigne, og slik skiltes han fra disiplene.
Det hender at gamle bestefar kaller smågutten bort til seg, legger sin hånd på hans hode og velsigner ham. Og det er godt å få vandre gjennom livet med bestefars velsignelse over seg.
Men tenkt, å få være under Jesu signende hender! Å ha hans velsignelse med seg over alt. Det er rikdom!
Når vi legger oss om kvelden med visshet om at hans hender hviler over oss, hvor trygt kan vi ikke da legge oss til å sovne! Eller når vi står opp til en ny arbeidsdag, fremdeles med hans hender velsignende over oss og gjør alt vårt arbeid i hans navn. Hvor lyst og lett arbeidet da blir,- selv det aller simpleste. Det er da arbeidet blir en gudstjeneste!
Min kjære leser! Har du bygd ditt liv på Jesu fullførte frelsesverk? Har du gjort opp din synd? Skuer du fram mot den åpne himmeldør? Vandrer du under Jesu signende hender?
Da Jakob kjempet sin kamp med Gud, sa han: Jeg slipper deg ikke uten du velsigner meg! Og han ble velsignet og fikk være til velsignelse!
La dette også være vårt mål: Gjøre opp vår synd, klynge oss til Jesu Kristi kors, og si: Jeg slipper deg ikke uten du velsigner meg! Og hans svar blir: De signende hender!
Så vandre vi fremover, hånd i hånd mot den åpne himmeldøren, velsignet av ham og selv velsignende!
Gå omkring i Jesu navn,
Hjelpe, trøste, stille savn.
Vise medynk, tørre tårer,
Læge alt som hjerte sårer,
Virke sådan i det stille,
Det var det jeg gjerne ville!
