av Stig Andreasson
Opprøret i paradiset fikk katastrofale følger.
Menneskene mistet retten til det jordiske paradis og mistet også den intime kontakten med Gud. De døde ikke legemlig med en gang, men de ble rammet av den åndelige død, som nettopp betyr at kontakten med Gud blir brutt.
Selve jorden ble rammet av en viss grad av forbannelse på grunn av syndefallet. ”Torner og tistler skal den frambære for deg”, sa Herren. Senere ville også menneskene møte den legemlige død. ”For støv er du og til støv skal du vende tilbake”, lød Herrens Ord.
Bibelen sier også at syndefallet gjorde noe med hele menneskeheten som en samlet enhet. Det har vært store debatter om det man kaller ”arvesynd”. Bibelen sier følgende: ”I synd er jeg født”.(Salme 51:7) ” Hva er et menneske at hun skulle være ren?" (Job 15:14) ”Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg” . (Pred.7:29)”Likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle”. (Rom.5:12) Vi har alle en av synden besmittet natur.
I syndefallets verden har også det sanne bildet av Gud gått tapt. Bibelen sier at fordi menneskene ikke tok vare på kunnskapen om Gud ble deres forstand førmørket og dette førte til all slags avgudsdyrkelse og overtro. Vi må lese Romerbrevets første kapittel i sin helhet for å forstå at all falsk og hedensk religion og alle former av pervers seksualitet har sitt opphav i syndefallet. ”Hele verden er i den ondes vold”, sier Lyder Bruns oversettelse av 1 Joh.5:19. Dette er uten tvil et mørkt bilde av verden og menneskeheten.
Men her kommer Kristi evangelium inn med et underfullt lys. Etter den mørke beskrivelsen av tilstanden i verden sier Guds Ord. ”Likevel var det håp! For det skapte skall bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del av den frihet som Guds barn skal eie i herligheten”. (Rom.8:21)
Gud overga aldri mennesket eller noen annen del av skaperverket. Den forbannelse som fulgte på syndefallet var ikke total. Det er fremdeles sant at ”Gud har gjort alt skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte”. (Pred. 3:11) Vi kan fortsatt beundre mye av skaperverkets skjønnhet. Og Gud har på ingen måte overlatt sine henders verk til forfall og undergang. Tvert imot leser vi i Jobs bok 34:13-15 følgende om Guds universale omsorg: ”Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele verden til ham? Dersom han bare ville tenke på seg selv og dra sin Ånd og sin ånde til seg igjen, da skulle alt kjød oppgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen”. Akkurat som den kjente sangen sier: ”Om Herren glemte verden om bare for en dag, da ble det ingen blomster selv om vår det var”. Men Gud være takk. Han glemte ikke vår ulykkelige verden.
Han sendte en Frelser og Gjenløser. Om ham ble det sagt: ”Han gjør alle ting vel”. Dette er evangeliets gledesbudskap til menneskene i syndefallets verden.
