Nå er det en tid i Israel med runde dager.
I profetisk sammenheng er det dager som vi bør merke oss.
Det er 100 år siden Edmund Allenby erobret Jerusalem og tyrkerne måtte fortale byen. Det skjedde i desember 1917. Palestina hadde da vært under tyrkisk styre fra 1517.
Det er 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour skrev brev til Lord Rotshchild:
«Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk, og vil gjøre alt som står i deres makt for å gjennomføre denne planen...».
En uke senere stod brevet i The Times i London. Brevet er kjent som Balfour -erklæringen og ble grunnlaget for dannelsen av en jødisk stat. Brevet er datert 2.nov 1917.
FN vedtok opprettelsen av staten Israel 29.nov 1947. Det er 70 år siden. Neste år feirer Israel 70 år siden David Ben Gurion proklamerte den nye staten i Tel Aviv. Det som skjer har med Israels Gud å gjøre. Han våker over sine ord og løfter. David Ben Gurion ble den første statsministeren i Israel. Han fikk en gang et spørsmål om han trodde at staten Israel er en oppfyllelse av profetiene? Gurion svarte: «Jeg kan ikke forestille meg hvordan den ellers kunne ha oppstått. Det kom jøder fra Irak, fra det gamle Babel, fra India, Yemen, fra hele verden. Hvordan er det kommet? Hva har fått dem til å komme? Det var boken. Den var det viktigste motiv.»
Araberne ønsket den nye staten velkommen med soldater og våpen. Israel vant denne krigen. I den anledningen tok Jordan mer land enn hva FNs plan tilsa, uten at noen har brydd seg noe med dette. Jordan okkuperte kjerneområdene Judea og Samaria frem til seksdagerskrigen i 1967. Det er 50 år Jerusalem kom på jødiske hender. Dette skjer i juni dagene 1967. Da blir landet forenet med sin by og folket forenet med sin drøm. I Israels historie er både 50 år og 70 år merkedager. Ja, det er mer enn bare Israels merkedager, men det er Guds merkedager. Det er et stort profetisk bibelmateriale rundt disse tall og antall år.
Tirsdag 2.mai feires Israels 69-årsdag, Yom Haatzmaout. Det er en gledes dag for det jødiske folket. Landet er da kledd i de nasjonale farger, blått og hvitt. Fra Israels nasjonalsang, Hatikva, synges det:
«Så lenge som fra hjertes dyp
en jødes hjerte banker
Og fra Østens fjerne hjørner
blikket er vendt mot Sion.
Vi har fortsatt bevart vårt håp,
et to-tusen årig håp-
Å leve som et fritt folk
i vårt eget land-
Landet med Sion og Jerusalem.»
Israel er mye mer enn politiske vedtak,- det er bibelske profetier! Det er Guds mirakel i moderne tid. Med våre øyne ser vi profetiene gå i oppfyllelse. De gamle profeters ord gjør i dag Bibelen levende. Israel er et bevis på at Bibelen er troverdig og at ingen kan gjøre noe med de fredstanker Gud har for landet og folket! Under alle omstendigheter og forhold mellom folk og nasjoner, mennesker og Gud,- er Bibelen veikartet til fred.
«Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.» (Amos 9,13.)
