av Edvard Foss
Han gav seg selv for oss for å løse oss av all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk.
(Titus 2,14)
Natt til skjærtorsdag 1894 skrev den da 20 år gamle frelsesarmesoldaten Hjalmar Hansen en av de mange flotte påskesangene vi har i sangboken vår. En sang vi gjerne kunne sunget oftere.
Sangen begynner slik: «Se mengden til Golgata iler, og Jesus i mellom dem går, foraktelig grusomt de smiler, hans panne bær blodige sår...» og så beskriver Hjalmar Hansen Jesu lidelse langfredag i tre enkle vers. Og mellom versene lyder koret:
«Å tenk det var allting for meg!
For meg brast hans elskede hjerte,
å tenk, det var allting for meg!»
Påskens budskap og Jesu lidelse sammenfattes i disse to ordene: «For meg». Det er stedfortredertanken som kommer fram i Hjalmar Hansen sin sang og ordet fra Titus2; «Han gav seg selv for oss...»
Han gav seg selv frivillig.
Når vi vet hva Jesus måtte gjennomgå både av legemlige og ikke minst sjelelige smerter, blant annet slik vi kan les i salme 22, blir vi stående i undring overfor dette: «Frivillig Han lider vår smerte..»
Det var ingen som tvang Jesus til å dø korsdøden. Derimot leser vi at «han fornedret seg selv». Slik Isak gikk frivillig med Abraham til Morialandet, gikk Jesus frivillig i døden for oss. « Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter livet til.... Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv.» (Joh.10.17-18) Forunderlige frelser! Å tenk det var allting for meg.
Han gav seg selv i døden.
Skulle Gud kunne tilgi synd, måtte det finne sted et oppgjør for synd. «Uten at blod blir utøst,blir ikke synd tilgitt»(Hebr.9,22). Hele den gamle pakts offertjeneste var et vitnesbyrd om dette. De mange offerdyr som måtte dø for israelsfolket, pekte fram mot Jesus, ham som døde for alle mennesker. I møte med de to disiplene på vei til Emmaus understreker Jesus det samme: «Måtte ikke Messias lide dette...». Det var helt nødvendig. Frelsens vei for oss mennesker gikk over Golgata høyden og forbannelsens tre,- for Jesus.
For Jesus var ikke døden kun den legemlige død. Det var noe mye verre. Hebreerbrevet 2 sier at «Han smakte døden for alle..» og 2 Kor 5 vitner om at «Han ble gjort til synd for oss». Hva menes med disse ordene? Jo følgende: Jesus ble av Gud tilregnet all menneskers synd som sin. Han ble i Guds øyne «den verste», som om Han hadde sagt, tenkt og gjort alt vi hadde sagt, tenkt og gjort. En slik kunne ikke Gud ha med å gjøre, å så forlot han Ham. «Min Gud , min Gud hvorfor har du forlatt meg» ropte Jesus ut der han hang på korset. Da opplevde han dødens ytterste konsekvens, gudsforlatthetens tilstand,- fortapelsen. Han gav seg selv i døden. «Å tenk det var allting for meg».
Så trenger ingen å oppleve fortapelsens grufullhet på grunn av sin synd. Jesus smakte døden for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Han gav seg selv som løsepenge
«Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange» (Matt 20,28). Hva er løsepenge? Jo, en pris som betales for å kjøpe noen fri, slik at alle parter er fornøyd. Å la det være sagt med en gang: Gud er fornøyd! Han er fullt ut tilfreds med Jesu offer. «Jeg har fått løsepenger» sier han i Job.33,24. Kristus har kjøpt oss fri fra syndeskyld og evig død ved å betale prisen. Vi kunne ikke makte det selv, det var umulig på grunn av vår synd, men han gjorde det for oss. Det er nok det Jesus gjorde. Vi får bli og være Guds barn «ved forløsningen i Kristus Jesus». Nåden er fri!
Han tørster for sjeler å få
En annen side ved Jesus død var denne, at vi skulle bli hans og tilhøre ham. Noen som kunne være lønn for hans smerte. Et eiendomsfolk. Som Adam kjente på lengsel etter en som kunne være hans like, «tørster Jesus etter sjeler å få». Derfor hold han ut spott, håp, forakt og død. Han hadde en lengsel etter at vi, du og jeg, skulle tilhører ham for tid og evighet.
Denne lengsel gjør at Jesus fortsatt i dag søker og kaller mennesker til seg. Du har vel latt deg finne av Ham som gav seg selv nettopp for deg.
Kanskje skulle du denne påsken finne fram Hjalmar Hansen sin sang på nr 285 i Sangboken å lese den for første gang eller på nytt. Les med en stille bønn om at det måtte bli klart at «tenk det var allting for meg».
