Av Adolf Bjerkreim
"Fra arkivet april 1930"
Kristus er oppstanden! Dette er historiens største kjennsgjerning. For Kristi oppstandelse er en kjennsgjerning. Det er ingen begivenhet innenfor kristendommen som er bitt mer tilforlatelig bevitnet enn denne.Gud sørget for at den oppstandne Jesus åpenbarte seg for helt forskjellige personer og under de mest forskjellige omstendigheter.
Han ble sett av enkeltpersoner: Maria, Peter og Paulus. Han ble sett av 2 på vei til Emmaus. Han ble sett av 10 av 11 og av 500. Og alle disse har samstemming vitnet: Kristus er sannelig oppstanden!
Mange av disse har også gitt sitt liv i døden for dette vitnesbyrdet. Og når en mann stadfester sitt vidneutsagn med sitt eget blod, så har vi intet mer å kreve. Da skylder vi å tro ham!
Men tross slike kjennsgjerninger, tross den åpne tomme grav, tross en hær av vitner, ja endog blodvitner, søker mange å nekte og bortforklare påske-underet. Ingen er nemlig mer blind enn den som ikke vil se, ingen mer mer vantro enn den som ikke vil tro.
Hva er da det glade budskap som Kristi oppstandelse bringer oss?
Hva betydning har det at Kristus stod opp av graven og lever? Ja, se det er langt mer enn vi kan få med i en liten artikkel. Men vi vil i all korthet nevne følgende:
1. Vi har for det første her en fast grunn for vår tro på at Jesus er Guds evige Sønn! Ja, at han er Gud (Rom 1,4). Den tomme grav er bevis nok for Kristi guddom. Han som kunne beseire døden og ta livet igjen må være Gud!
2. Kristi oppstandelse er også vår sikkerhet for syndenes forlatelse og rettferdighet overfor Gud.
«Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.» Rom 4,25. Var Kristus blitt liggende i graven, ville hans død intet ha gavnet oss. Da var den helt verdiløs. Da var vi fremdeles i våre synder. Men da Gud løste dødens veer og oppreiste Sønnen, bevitner han derved at synden er borte, forliket i orden og at i Kristus rettferdiggjør nå enhver som tror.
3. En videre er Kristi oppstandelse garantien for at ingen er kommen forgjeves til troen. I Kor 15, 1-2 sier Paulus til korinterne at de blir frelste ved det evangeliet han forkynte dem, «så fremt de ikke forgjeves er komne til troen.» Hva vil det si?
Hvordan skulle noen tro forgjeves? Jo, litt nedenfor sier han: «Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet.»1Kor 15,14. Dette er klart. Ligger Kristus i graven, så er det forgjeves å tro på ham. Men er han oppstanden, vel, så er det ikke forgjeves, - da blir vi frelste. Og denne vidunderlige sannhet minnet Kristus selv sine om da han satt sammen med dem på Salen, i det han sa: «...for jeg lever, og dere skal leve.» Joh 14,19. (Se også Rom 6,8-10.)
4. I Kristus oppstandelse ligger også vårt håp. Vi er gjenfødt til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. 1 Pet 1,3. Og så sant vi tror, at Jesus døde og stod opp, så skal og Gud føre de hensovede sammen med ham. Slik som døden kom ved ett menneske, er også oppstandelsen kommet ved ett menneske.
«For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling.» 1Kor 15,22.
Men denne levendegjørelse er bunden til Herren gjenkomst. Den oppstandne og himmelfarne Kristus skal komme igjen. Dette er vårt egentlige og salige håp. Derfor har vi ikke bare for dette liv satt vårt håp til Kristus. Nei, hans oppstandelse gir oss håp som strekker seg forbi tiden og inn i den blivende evighet. I Kristus Jesus har vi lagt dommen, døden og tiden bak oss og har allerede lagt hånd på evigheten og dens herlighet. - Kristi seier er vår seier! Jesus vant og jeg har vunnet!
Derfor synger vi: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid!»
Og da gjør vi ikke som hine kvinner som kjøpte nardus og kostbar krydderier for å salve hans legeme. Nei, dette for lite. Vi skylder ham å bringe våre liv! Det er den eneste verdige takk vi kan gi ham som ved sin død og oppstandelse har gitt oss et godt håp i nåde! Måtte mange gi ham denne takk nå i påskehøytiden! - Det give Gud!
