Av Sigmund Måge

Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. (Ap.gj. 16,25)

Det må ha vært en underlig natt i Filippi fengsel, der Paulus og Silas satt fastlenket i det innerste fangehull. De var på forhånd mishandlet med slag og hudstryking. Under slike forhold kunne vi tro at nå syntes de veldig synd på seg selv. Det leser vi ingen ting om. Derimot leser vi at de holdt bønn- og lovsangsmøte. De må ha både bedt og sunget høyt. For de andre fangene hørte på dem.

Så skapte Gud et jordskjelv, hvor dørene ble åpnet og alles lenker falt av. Men tror du fangene benyttet anledningen til å flykte? Nei,"vi er her alle," kunne Paulus meddele fangevokteren.

Det må ha vært en slik mektig atmosfære at ingen av fangene kjente trang til å rømme.

Vi kjenner resultat av denne spesielle natten. Fangevokteren med hele sitt hus ble frelst. Først trodde han at alle fangene hadde rømt, og da ville han få dødsstraff som belønning. Derfor kunne han like godt ta sitt eget liv. Da Paulus skjønte hva som var i ferd med å skje, ropte han: "Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle." Fangevokterens neste reaksjon er;" Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?" Da kunne Paulus gi det eviggyldige svar; "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."

Vi kjenner ikke til hvordan det gikk med de andre fangene. Men mon ikke noen av dem også ble frelst? Lovsang om natten resulterte i sjelers frelse.

Da Israel var kommet velberget gjennom Rødehavet og sto velberget på den andre bredden – da sang de lovsanger. Mirjam dannet endog et eget damekor, som sang lovsang til Gud. Dette kan vi lese i 2. Mos. 15. Salme 33 har en oppfordring; Lovsang sømmer seg for de oppriktige. Her blir vi fortalt at det er Herrens storhet og allmakt som skal være beveggrunnen til lovsangen. Det er nok lettest å synge lovsanger når en kjenner at livet er lett.

Job opplevde en lang natt i sitt liv. Han ble fratatt det meste – eiendom, barn og helse. Gud tillot Jobs prøvelser for å stoppe munnen på djevelen. Job selv og hans venner forsto ikke situasjonen.. Alle som èn irettesatte de Job. Elihu som var siste taler, gjengir likevel en stor sannhet: (...)han som lar lovsanger lyde om natten (...) (Job 35, 10).

Jobs natt tok ende til sist. Han fikk helsen tilbake. Han fikk dobbel så stor eiendom. Han fikk tilsvarende barneflokk, som dem han mistet. Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. (Job. 42,12a) .

Thor Stenseth var redaktør av Evangelisten fra 1956 til sin død i 1970. Under krigen fikk han stå i flere store vekkelser på Nord-Vestlandet. Det var da han skrev sangen: "Det gryr mot dag, se natten er snart omme."

Det var nasjonal natt i Norge. Vi var under okkupasjon. Men mange trodde at en morgen ville komme. Kanskje hadde Stenseth også dette i tanken. Men først og fremst var det den åndelige morgen han så fram imot. En herlig morgen uten skyer snart skal komme... 

Det gryr mot dag

Det gryr mot dag, se natten er snart omme, 
en evig glede venter Jesu Kristi brud. 
En herlig morgen uten skyer snart skal komme, 
da er vi hjemme og skuer Gud.

KOR:

Ja samlingsdagen nå snarlig kommer, 
vi kjenner tiden at den er nær, 
og mens vi venter en evig sommer, 
vi synge vil om Jesus Frelseren kjær. 

Det gryr mot dag, se oppad frelste skare 
snart morgenstjernen lyser frem på himlens hvelv. 
Fra trengselsnatten hjem til himlen skal vi fare, 
fra jorden hentes av Herren selv.

Det gryr mot dag, vi når den store seier, 
som Gud av nåde gir til hver en sjel som tror. 
Da oppfylt blir det håp som i vår sjel vi eier, 
vi møter Jesus, vår venn og bror. 

Det gryr mot dag, og vi skal åpenbares 
med ham i herlighet og Jesus Kristus se. 
Og Gud har lovet at for ham vi skal bevares 
til dagen kommer i herlighet.