av Kurt Urhaug
Det er i Bibelen vi får utfordringen:
«Spør himmelens fugler, de skal si deg det.» Job 12,7.
Duen er mange ganger omtalt i Bibelen. Den står som et forbilde på jødene som kommer hjem til Israel. «Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?» Jes 60,8. På samme måte som duen alltid vender hjem, er i dag jødenes hjemkomst til fedrenes land. Duen forteller oss om oppfyllende profetier!
Duen er også et bilde på en kristen. Duen er en ren fugl. Den er ren fordi Bibelen sier det (3Mos 1,14). Det samme gjelder alle kristne. Vi får tro oss frelst fordi Guds Ord sier det (Joh 1,12).
Duen på alteret
Duen er tett på brennoffer-alteret. I ulike anledninger kunne Israelsfolket komme til presten i templet med en due til soning og renselse. Her ble duen lagt på alteret!
Det er ikke noe mer frigjørende og viktig for en kristen å være tett på forsoningen og ved Jesu kors. Hva betydning har Jesu død på korset? Brennofferet forteller om soning, stedfortreder og at blodet ble utrent. Sannhetene fra Jesu kors er til frelse og gir frelsesvisshet.
På grunn av at duen er en ren fugl, lever den også rent. Den går ikke ut i dammer som er urene eller noe annet som gjør at den blir skitten. Da Noah slippet duen ut av arken, fant den ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot. Noah rakte da ut hånden og tok den inn til seg i arken. En kristen har en annen vandring enn hva verden har. Det gjøres andre prioriteringer. En velger bort det som er urent. En gjør ikke dette for å bli ren, men fordi en er ren!
Duen i klippen
Hvor bor duen? «Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager.» Høys 2,14. Lykkelig er den som bor både trygt og godt.
Moses fikk en gang høre fra Herren: «Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen.» 2M 33,21. Klippen er noe som er fast og sikkert.
Den lar seg ikke endre eller flytte. Bibelen sier noe viktig å bygge huset på fjell. Duen bor i «klippens kløfter.» Salmisten sier det samme: «Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes.» Sal 62,7.
Kurt Urhaug
