Den 15. november var det igjen klart for hjelpesendingstur til Russland. Alvhild og Steinar Harila var som vanlig reiseledere.
For mitt vedkommende var det 9. gang jeg deltok på en slik tur med stiftelsen “Hjelp til Russland”. På denne turen var Oddrun, min kone, med, i tillegg til to av våre barn, Anna og Tjøl. Vi hadde også fått med oss den spreke Trygve Vasvik (88 år) på denne turen, hvilket vi så veldig frem til. Vi startet turen fra hjemmet vårt på Vigrestad i fem - halv seks tiden om morgenen fredag 15. og kjørte til Kristiansand. Derfra gikk bussen samt kombibussen med alle varene kl 10.00. Alvhild og Steinar Harila var som vanlig fantastiske reiseledere.
Første dag gikk turen til Karlstad i Sverige, neste dag til Stockholm, hvor vi tok fergen over til Helsinki. Der var vi fremme søndag morgen ca. kl 10. Det er alltid en spenning knyttet til grenseovergangen fra Finland og inn til Russland. Jeg har opplevd at det kan ta veldig lang tid og en del trøbbel. Men vi folder hendene og ber om at det skal gå bra, og denne gangen gikk det helt utmerket.
Vi ankom den lutherske kirken og startet møtet der kl 18. Der talte Steinar Harila, og vi sang i et “musikklag” som vi øvde inn noen sanger med på hotellet i Karlstad. Under avslutningen av møtet blir det spørsmål om noen vil gi sitt liv til Jesus eller trenger forbønn. Da reiser så å si hele forsamlingen seg, og vi i den norske gruppen blir bedt om å gå ned i forsamlingen og be for folkene. Det er utrolig sterkt å se det store åndelige behovet blant folket. Etter møtet ble det delt ut matposer til samtlige som kom på møtet.
De neste dagene i Vyborg-området besøkte vi blant annet Barnesanatoriet. Her har stiftelsen renovert flere etasjer for mange millioner kroner. Jeg har selv vært og sett hvordan her så ut før stiftelsen startet arbeidet, og en skulle ikke tro at dette var et sykehus i det hele tatt. Men takket være stiftelsen er her gode verdige forhold nå. Og selvfølgelig samler vi barna og synger og forkynner for dem, og det er utrolig å se hvordan de sitter stille og lytter når Anita Solbakk forteller om den bortkomne sauen. Så håper og ber vi om at det blir sådd noe i barna som kan gi evighetsbetydning.
Vi besøkte også et lite barnehjem der en ung dame som stiftelsen har kjent og hjulpet i flere år, er leder. Fantastisk å se den omsorg som denne jenta har, sammen med flere gode medhjelpere. Men det er sørgelig mange barn som trenger et hjem og god omsorg.
En av kveldene hadde vi møte i Baptistkirken, hvor stiftelsen bidro med store pengesummer for å få den ferdig for noen år siden. Her forkynte Steinar veldig sterkt, og også her var det en stor skare som vi fikk be til Jesus sammen med.
Agape, barnehjemmet som stiftelsen har bygget, var selvfølgelig og på programmet. Her er det stor stas å komme, og barna synger og har diverse underholdning for oss. Ved siden av Agape ligger et eldre barnesykehus, der vi sang barnesanger og Anita Solbakk fortalte engasjerende om Jesus til barna.
Men noe av det mest spennende på denne turen var å komme til barnebyen et godt stykke utenfor St. Petersburg. Her er det bygget 6 store hus med tilsammen 23 leiligheter. Her har det flyttet inn familier som tar til seg hjemløse barn. Et utrolig prosjekt. Der er også bygget en fabrikkhall for produksjon av modulhus. Det siste som er under oppføring nå er bedehus som skal brukes til forskjellige aktiviteter, men selvfølgelig da som bedehus. Litt kjekt å se at en av leilighetene har fått navnet Jæren.
Etter at vi forlot barnebyprosjektet, kjørte vi til Taytsa, til et eldrehjem som stiftelsen støtter med betydelige summer årlig. Her sang vi for de gamle. Rett før vi skulle dra, gikk vi inn og stod i gangen og sang for de som bodde her. Vi sang” O store Gud”, og da var det en dame som stod og gråt veldig. Sterke saker, men håper at vi kunne være til velsignelse for beboerne her.
Alle stedene som vi var innom, leverte vi fra oss store mengder med klær og andre varer.
Om kvelden da vi kom til hotellet, kunne de som ville være med Jostein Morlandstø (vår humørfylte sjåfør) ut og se på den flotte byen St. Petersburg. Vi hadde med oss Svetlana Andrianova som guidet oss på en glimrende måte.
Siste stopp før vi forlot Russland var Nytt Liv-senteret, som er rehabiliteringssenter for rusmisbrukere. Her har vi møte sammen med dem, får høre noen tøffe livshistorier fra noen, samt at vi synger og Steinar taler Guds Ord. Til slutt innbydelse - der vi og får be til frelse og fornyelse. Gud er god.
På vei hjem blir det mange inntrykk å fordøye, og mange tar mikrofonen i bussen og deler vitnesbyrd og bønnebegjær. Trygve Vasvik fikk og gang på latteren i bussen, da han fortalte gode historier til oss.
Dette er bare et glimt i fra arbeidet, som bare Gud i himmelen vet frukten av. Så ber vi for arbeidet og ledelsen i stiftelsen at Gud må få bruke de fortsatt i dette viktige arbeidet.
Gud velsigne arbeidet videre!
Nils Terje Aarsland
