Av Håkon C. Hartvedt
For en tid tilbake fikk jeg en melding gjennom fra et menneske i sterk nød. Jeg kjente vedkommende fra før, men vi hadde ikke snakket sammen på mange år. Men meldingen levnet ingen tvil om at melderen var i nød. Jeg skrev derfor tilbake at jeg ville stikke innom så fort jeg kunne.
Det gjorde jeg også, og jeg møtte et glad og takknemlig medmenneske, og vi fikk en god, åndelig samtale, som der og da løsnet mye av trykket vedkommende kjempet med.
Det som gjør at jeg trekker denne historien fram i denne andakten, var ordene som møtte meg da døren ble åpnet: -Tenk at du kom!, lød det.
Mange ganger har jeg tenkt det samme når jeg har lest julens budskap. –Tenk at Han kom! Det var så visst ikke noen selvfølge.
For hvem var det Han kom til. Prektige og fine mennesker som hadde alt på det tørre? Flotte folk som levde fullkomment og helt etter Guds bud, og derfor var verdige til et besøk fra Himmelen?
Nei, slik var det ikke. Han kom for å frelse. Ikke de rettferdige, men de ugudelige. Tollere og syndere, slike som deg og meg. Om vi gransker oss selv innfor Guds lys, ser at vi ikke har den ringeste sjanse til å bli frelst av oss selv. Vi er rett og slett fortapt om vi bare har vår egen rettferdighet å stole på.
Så er det også det Bibelen sier: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet», (Romerbrevet 3:23).
Men i verset etterpå følger disse ordene: «Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.»
På dette grunnlaget forstår vi også Jesu ord til Sakkeus, i Lukas 19:10: «for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt», eller «lete etter de bortkomne og berge dem» - som det står i den nye bibeloversettelsen fra 2011.
Det var derfor Han kom.
Og jeg sier igjen: Tenk at Han kom!
Helt utrolig. For Han visste hva Han gikk til. Han visste at Han måtte bli født inn i vår verden som et menneske med de begrensningene det har. En fornedrelse i seg selv for Guds Sønn.
Men Han visste mer. Han visste at Han ville bli hånet, spottet og foraktet av dem Han kom for å berge – og at de han kom for å berge, til slutt ville nagle Ham til et kors.
Men Han kom likevel.
Tenk at Han kom! Tenk at Han virkelig kom!
For deg!
For meg
I Filipperbrevet 2: 6-8 er dette skildret slik:
«Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.»
Alt for at du og jeg skulle få den største gaven som kan gis: Evig liv!
Gaven
Datter til Billy Graham, Anne Graham Lotz, forteller i en av sine bøker om en gang hun fikk en gave fra sin mor. Den var pakket inn i vanlig brunt papir og innehold en glorete kurv, fylt med papirservietter. Hun tvilte ikke på hennes mors kjærlighet til henne, men skjønte ikke at moren kunne kjøpe en slik glorete kurv til henne. Så da moren ringte og spurte om hun hadde fått presangen, sa hun litt kort: -Jo, tusen takk, jeg fikk kurven. –Men det er jo ikke det som er presangen, den ligger i papirserviettene som lå i kurven, sa moren.
Da fikk Anne det travelt. Hun sprang ut til bosspannet der hun hadde kastet papirserviettene – og fant heldigvis både dem og presangen hun skjulte.
Og hva var presangen? Jo, den var en gullring med en lapis lazuli-stein, hentet fra gulvet i Susa og kjøpt ved British Museum.
En fantastisk presang!
Du har vel tatt imot og pakket opp julegaven fra Jesus?
Om ikke kan kanskje denne julen bli den julen du da du gjorte det – og fikk et nytt liv. Det er i alle fall mitt ønske for deg. For tenk hvor dumt det engang vil bli om du ikke gjør det – å vite at du hadde fått inngangsbillett til selv Himmelen, og så vite at du du ikke får del i dette fordi du ikke ville åpne pakken billettene lå i.
Tenk at Han kom!
Tenk at Han ofret sitt liv for å gi oss denne gaven!
Kjærlighet uten grenser.
Tenk at det kunne skje,
at du har frelst meg, Jesus!
Aldri noen vet
av slik en kjærlighet.
Aldri fatter jeg
hva du så i meg.
