Av Roald Evensen
Dette er en sann og selverfart historie fra et førjuls møte i en bygd i Nordhordland for noen år tilbake.
Bedehuset var pyntet og fullsatt av mennesker i alle aldre,- det var advent og god førjulsstemning. Kaffen var alt traktet og småkakene lå der og ventet på å bli spist av julekake elskere. Er det ikke noe som heter at julekaker smaker best før jul? Mulig det ble servert syv sorter.
Hele kveldens fest var nøye planlagt av stedets forsamling og kveldens andakt var det faktisk lagt ned en del arbeid i med tanke på å visualisere budskapet. Adventssangene var sunget og møtelederen introduserer kveldens andaktsholder.
Plutselig og uten forvarsel ble det helt bekmørkt i rommet. Noen menn stormet til sikringsskapet. Skrudde, bøyde hendler men fortsatt ikke tegn til lys. Sekunder i mørke ble til minutter. En av møtelydens lyse hoder kikker ut over bygden. Det er ikke lys noen steder i kveld formidler han ut i rommet. Da var saken klar. Alle var i mørke! Alle var uten lys! Alle slet med å se klart! Alle kjente på det usikre og ubehagelige som mørke representerer. Mulig det satt noen skikkelig mørkredde i bedehuset denne kvelden som trakk sin noe redde kropp nærmere en de kjente seg trygg hos.
Jeg fikk manøvrert meg frem til flanellograf tavlen og spurte forsiktig om jeg ikke kunne få ha et stearin lys ved siden av meg som kunne lyse litt opp bildene og teksten i bibelen. Jeg husker at jeg skalv i kroppen og kjente en særegen bevegelse i stemmebåndene når det plutselig kom over mine lepper: « I kveld tror jeg himmelens Gud totalt har tatt regien i dette møtet». Kan dere ane hvilken tekst jeg har fått å tale over i kveld? Før noen rakk å svare leste jeg følgende ord fra profetboken til Jesaija 9 vers 2: "Det folket som vandrer i mørke, får se et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram". Jeg kjente i min ånd at denne kvelden ville Gud på en særlig måte demonstrere hva mørke er og hva mangel på lys fører til.
Teksten videre denne kvelden var videre fra vers 6 i samme profetbok og samme kapittel:» For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Underfull Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste».
Vi kjente alle denne advents kvelden at LYSET selv,- JESUS trengte seg inn i vårt sinn og fordrev MØRKET! Gutten, barnet som det ble profetert over lenge før han ble født med disse enestående egenskapene,- er nå ikke gutten el barnet lenger. Men han innehar de samme egenskapene og mulighetene til å fordrive mørke i ditt liv om du inviterer han inn til deg i dag. Hvorfor velge et liv og en evighet i mørke når» Jesus verdens lys» tilbyr deg en evighet sammen med seg,- LYSETS FAR?
Det hører med til historien at bygden var uten strøm etter at møtet var slutt. Mon tro om ikke flere denne kvelden «elsket lyset fremfor mørket?»
