Av Johnn R. Hardang
I Galaterbrevet i Bibelen skriver Paulus disse ordene:
”Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.”
”La oss derfor, mens vi ennå har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.”
I løpet av to vers bruker han de samme ordene to ganger: La oss gjøre det gode! Opprinnelig skrev Paulus dette til kristne mennesker i Tyrkia. I dag gjelder ordene slike som deg og meg: La oss gjøre det gode!
Jeg syns det er så bra at disse ordene står i Galaterbrevet i Bibelen. Det kristne frihetsbrevet! Det sier oss noe om hvor viktig denne formaningen er. Hovedsaken i Galaterbrevet er selvsagt ikke hva du og jeg skal gjøre, men hva Jesus har gjort.
Hovedtemaet er det store frelsesverket som Gud planla og fullførte i Jesus. Men med dette som bakgrunn, lyder det slik mot slutten av brevet: La oss gjøre det gode! Tanken er denne: Når Gud har vært så god mot oss, som vi har sett det i Jesus, skulle ikke også vi prøve å være gode med hverandre? Eller, som Johannes skriver det i sitt første brev:
”Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre!” 1Joh 4,11.
Oppmuntringen til å være god mot andre er ikke i strid med evangeliet, men en naturlig følge av å ta dette budskapet på alvor. Formaningen til å gjøre det gode er ikke lovisk, men sunt evangelisk. Hadde vi tatt dette på alvor - så mye mindre kamp og strid, spenning og konflikt, det hadde vært mellom oss. Og så mye bedre kår for kjærlighet og respekt, offervilje og tjenerinnstilling.
La oss gjøre det gode, skriver Paulus her. Og så peker han på fire forskjellige ting:
Først: La oss gjøre det gode mot alle!
Gud satte ingen grenser for sin godhet. Gud elsker alle. Og Jesus døde for alle, så hvem som helst kan bli frelst.
Skulle da vi begynne å sette grenser? Nei! La oss gjøre det gode - mot alle mennesker og alle slags mennesker.
En ting blir imidlertid presisert: Men mest mot troens egne folk. Det betyr at det er noen du har et særlig ansvar for: Dine nådesøsken!
Videre: La oss gjøre det gode. Dette vil bære frukt!
Gud trenger ikke våre gode gjerninger, men vår neste trenger dem. Slik skal Martin Luther ha sagt det. Gode gjerninger er ikke frelsesgrunn, men frelsesfrukt.
Ingenting er så framtidsrettet og har så mye vekstpotensial i seg, som det å være god mot andre. Og det skal ofte ikke så mye til: Et varmt smil. Noen gode ord. En oppmuntring. Litt praktisk hjelp. Gå noen skritt sammen med... Det er i fotsporene av slike ting vi finner velsignelsens vakre blomster.
Det tredje: La oss gjøre det gode og ikke bli trette!
Det betyr rett og slett: Ikke gi opp. Ikke si til deg selv: Det nytter ikke. Og ikke tenk: Andre kan dette så mye bedre enn meg. Og skulle du nå en grense og tenke at nå orker jeg ikke mer, så prøv å følge Jesus også da. Han som aldri ga opp, men som gjorde det gode uten å bli trett.
Endelig: La oss gjøre det gode mens vi enda har tid!
Tid har vi. Den heter: I dag. Men det er lett å ville utsette til i morgen det jeg vet jeg skulle gjort i dag. Og vegen fra i morgen til aldri er utrolig kort.
La oss derfor gjøre det gode i dag! Den gode anledningen heter her og nå. Nettopp i dag ligger en gjerning ferdig for deg. Nettopp i dag finnes det et menneske som trenger å møte akkurat deg. Tør du tro det?
