Av Sigmund Måge
Jeg kjenner meg dradd til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Fil. 1, 23-24
Det er mange som spør - hvor er den Kristus troendes sjel og ånd når vedkommende dør? Vi ser at et menneske dør og legges i grav. Og vi bekjenner at den som døde i troen på Jesus, skal oppstå til evig liv. Dette er en del av vår barnelærdom. Men hvor er vedkommende i tiden mellom døden og oppstandelsen?
Her er det flere oppfatninger - også blant bibeltroende lærde. Det må nødvendigvis være en mellomfase fra døden til oppstandelsen. For da blir vi jo ikledd nye legemer og oppnår den fullkommenhet Gud har tiltenkt oss. Da skjer også det som Jesus sa til disiplene like før han forlot dem. Og når jeg er gått bort og har gjort i sand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Johs. 14, 3. Jeg tror at følgende enkle utsagn er dekkende. En gjenfødt kristen går hjem til Jesus når han dør.
Paulus hadde det privilegium å bli bortrykket til den tredje himmel - til Paradis, hvor han hørte usigelige ord. (les 2. Kor. 12, 2-4). Ca 17 år senere skriver Paulus om at dette å forlate jordelivet og reise hjem til Jesus det er så mye, mye bedre. I og med at han allerede hadde vært i Paradis, visste han noe om hva som ventet ham. Hadde han gått inn i en sovende eller dvaleliknende tilstand, ville han ikke ha kunnet uttale seg som han gjør.
Vi har et vitne til om hva som venter oss når vi dør – det er Stefanus. Rett før han forlater dette jordeliv som den første martyr, sier han: Se , jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd. Ap.gj. 7, 56. Herre Jesus ta imot min ånd. Vers 59.
Ifølge Hebreerbrevet vet vi at Jesus satte seg ved Majestetens høye hånd i det høye. Hebr. 1, 3 blant annet. Men når den første martyr gikk hjem til Gud, da reiste Menneskesønnen seg og ønsket Stefanus velkommen hjem. Jeg er overbevist om at når Paulus noen tiår senere ble halshugget i Roma, da reise Jesus seg igjen og det lød: Velkommen hjem Paulus!
Jo! Det er så mye, mye bedre å være med Kristus.
Hvorfor tar ikke Jesus oss hjem etter hvert som vi blir frelst? Paulus har svaret her også. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Herren har en oppgave til enhver av oss. Og for hver nådedag vi får, så er det et bevis for at Herren fortsatt har bruk for oss. Vi er nok mange som kjenner på at vi får gjort så lite. Noen kan være lenket til en sykeseng i årevis. Hvorfor henter ikke Jesus oss hjem? Uansett vår tilstand så kan vi alle delta i bønnetjenesten – kanskje den viktigste tjeneste av alt. Derfor har ikke Herren hentet oss hjem.
To utganger fra livet.
Ingen har talt så alvorlig om livets to utganger som Jesus. Gå inn gjennom den trange port. For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Mat. 7, 13-14.
For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Mat 16, 26
I Lukas16 forteller Jesus om den rike mann og Lasarus. Jesus sier ikke at dette var en liknelse, han sier: Det var en rik mann – det var en fattig mann. Disse to døde og gikk til hvert sitt sted. Lasarus ble båret til Abrahams skjød, mens Den rike mann slo sine øyne opp i dødsriket hvor han var i pine. Nå vet vi fra Bibelens lære at det ikke er rikdom i seg selv som fører til fortapelse og heller ikke fattigdom som fører til frelse. Jesus sa: Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn Johs. 3,18.
På en Allehelgensdag er det godt å tenke på at alle frelste er hos Jesus. Og så bør det være en ransakelsens dag for oss som lever. Har jeg mottatt Jesus Kristus som min personlige frelser? Jesus sa: Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Johs. 1, 12.
