Et tema om menighetens opprykkelse er av den største betydning for alle som tilhører menigheten, og som elsker vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham. Paulus kaller dette “det salige håp”, Tit.2,13. Han skriver til menigheten i Korint om menighetens stilling i verden: (1.Kor.15,50-54). Den betegnes som en hemmelighet. (Ef.5,32).
De 70 åruker
Etter manges oppfatning er menighetens parentetiske frelseshusholdning klart antydet i den profetiske tidsperiode på sytti åruker for Israel og Jerusalem i Dan.9,24-29, hvor de første 69 åruker (a.7 år) når fram til Jesu inntog i Jerualem og begivenhetene rundt det. (Dan.9,25. Sak.9,9. Matt.21,1-11). Den 70. åruke blir dermed satt på vent fordi Israel forkaster sin lovede Messias.
Da følger menighetens tid som strekker seg fram til opprykkelsen, som er for dem som ikke kommer inn under vreden, der Gud vil prøve “dem som bor på jorden.” (Åp.3,10). Deretter begynner den siste og syttiende åruke for Israel og Jerusalem, som vi finner i Åpenbaringsboken, kap.6-19. Den begynner med inngåelsen av en pakt mellom det vantro Israel og Antikrist, (Joh.5.43), før Israel tar i mot Jesus Kristus som sin Herre og frelser! (Rom.11,25-36).
Apostelmøtet i Jerusalem.
Dette framgår av Ap.gj.15,14-17, der vi ser at Gud tar ut et folk av hedninger for sitt navn skyld, og dette er den nytestamentlige menighet, den utkalte forsamling. Deretter vil han vende tilbake og gjenreise Israel, for at alle hedningefolkene, som hans navn er blitt nevnt over i menighetens tid, skal søke Herren, hvilket skal skje i neste tidshusholdning. (Mika 4,1-7). Dette er viktig å få med seg når vi går over til å se at menigheten intet har med trengselstiden og Israel å gjøre. Ifølge. Rom.9,22-29.
Her fremgår det klart at det vantro Israel kalles vredens kar, som var dannet til undergang. Men de troende av Israel og de troende hedninger, som han forut hadde beredt til herlighet, kalles miskunnhetens kar, og dette er menigheten!
Her står det at Gud i stort langmod tålte vredens kar, inntil han har kunngjort sin
herlighets rikdom over miskunnhets kar, som skjer i menighetens tid. Men når denne tid er forbi, kommer Guds vrede over vredens kar. Videre sier dette sted at om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst, og denne endelige levning er Israels levning i den antikristelige trengselstid, som sammen med folkenes levninger skal inngå som jordiske borgere i det messianske fredsrike på jorden. (Sak.12-14).
1.Tess.5,9-10.
“For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.” Hvem denne vrede rammer viser helt klart Rom.1,18:2,5! Det er de urettferdige og ugudelige som rammes. Lammets vrede rammer ikke dem som tror på Jesus som sin frelser. (Joh.3,16). Det er de som ikke tror som rammes av vreden. (Joh.3,36)! Fordi menigheten tror på Jesus Kristus skal den frelses fra den kommende vrede. Dessuten er det å vinne frelse det samme som “å leve sammen med ham.”
og dette skjer jo nettopp ved opprykkelsen når han henter sine! (1.Tess.4,15-18).
Frelst fra vreden.
“Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.” Rom.5,9.
I 1.Tess.1,10 står det at “Jesus frir oss fra den kommende vrede.” På Golgata kors rammet Guds vrede Jesus på grunn av våre synder. Derfor kan ikke de som har mottatt Jesu frelse, rammes av Guds vrede på Herrens dag, men blir frelst fra vreden!
Det framgår også klart av 2.Tess.2,12-14, at dommen på Herrens dag kommer over dem som “ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.” Derfor kan ikke de som er tatt ut til frelse rammes av vreden på Herrens dag, Det er nettopp fordi menigheten har trodd sannheten i evangeliet at den ikke rammes av Guds vrede på Herrens dag.
I den del av Åpenbaringsboken som omtaler den antikristelige trengselstid, (Åp.6,1-20,3). nevnes menigheten overhode ikke! De hellige som omtales i
Åp.13,7 10, likesom de utvalgte i Matt,24,22-24. er ikke av menigheten, men av Israel og nasjonene i trengselstiden. Alle kategorier frelste gjennom menneskeslektens historie kalles “hellige” og “utvalgte.”
Det er tre kategorier.
Uttykket i Åpenbaringsboken “de som bor på jorden” sikter for det første til et utelukkende jordisk borgerskap og går på Israel og nasjonene, men sikter ikke til menigheten, som har et jordisk kall og et himmelsk borgerskap og himmelske løfter, og som på denne aktuelle tid ikke er på jorden, men i himmelen. For det andre er uttrykket “dem som bor på jorden” profetisk og sikter til menneskene, som er av denne verden og som elsker verden og de ting som er i verden.
Fra pinsefestens dag taler vi om tre kategorier mennesker på jorden, jøder, hedninger og Guds menighet. 1Kor.10,32. Menigheten er “himmelborgere” som er i utlendighet på denne jord. (Fil.3,20. Ef.1,3, men opprykkes til Gud før den 70. åruke for Israel.
At Israel derimot er på jorden i den antikristelige trengselstid, framgår for eksempel av beseglingen av de 144 000 israelere, (Åp.7,1-8). og viser at den store trengsel er en trengselstid for Jakob. (Jer.30,7). Etter den store trengsl er det tilbake på jorden en ydmyket og renset levning av Israel, som nå er villig til å gjøre Guds vilje, og rester av nasjonene som er orientert mot Gud og Jesus Messias.
Om menighetens opprykkelse.
Likesom det ikke i den del av Åpenbaringsboken som angår den antikristelige trengselstid er nevnt et ord om menigheten, slik finnes det ikke i Skriften noe som kan vise til at Gud har en hensikt eller et formål, eller en oppgave for menigheten i denne tid på jorden! Når perioden for menighetens utkallelse og dannelse er forbi, rykkes den opp og vekk fra jorden til Jesus i lufthimmelen, for så å være med Jesus tilbake til jorden i åpenbarelsen og framstrålingen av hans komme, og videre for å regjere med ham i det himmelske rikets tid.
Men om vi ikke i Skriften finner menigheten omtalt på jorden i den antikristelige trengselstid, så finnes den omtalt i himmelen. Når menigheten rykkes opp til Herren i lufthimmelen skal den først fram for Kristi domstol, hvor de troendes gjerninger skal bedømmes og belønnes. (2.Kor.5,10. 1.Kor.3,12-15).
I det himmelske situasjonsbilde foran den 70. åruke for Israel i Åp.kap.4 og 5, finner vi derfor også den herliggjorte nytestamentlige menighet!
Jesus kommer snart.
På hvilket tidspunkt dette skjer vet Faderen alene, (Mark.13,35-37. Ap.gj.1,7).
før Jesus kommer tilbake til jorden for å befri de som er igjen av menneskeheten etter Antikristens forferdelige gjerninger.(Åp.13,7-18).
Den 70. åruke er nå til ende! Da er også tiden kommet for Israel som nå er blitt lutret og renset for å ta imot Jesus som sin Messias, og bli “frelst fra vreden!”
(Sak.13-14. Ap.gj.1,10-11. Rom.11,26).
Amen.
