av Anfinn Vihovde
I salme 90 er gjengitt en rekke bønner av «Moses, den Guds mann.» I vers 14 ber han om å få frokost hos Herren. Han nevner også hva han ønsker å få hos Gud. Han ser nok hva han har aller mest behov for: Derfor ber han: «Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi juble og være glade alle våre dager!»
Herren ønsker å ha oss ved sitt frokostbord! Den nye dagen vi går til,- kan by på litt av hvert. Derfor har det så stor betydning at vi begynner dagen på en rett måte,- og den beste måten å begynne dagen på, er å mettes ved Herrens bord.
I Salme 103,5 omtaler David dette måltidet hos Gud: «Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.» Det beste vi kan bli mettet med, er Herrens miskunnhet, for den inneholder alle de næringstoffer sjelen trenger. Virkningen av måltidet vil ikke utebli. Moses sier videre: «... så vil vi juble og være glade alle våre dager!»
Denne jubel og glede består ikke i en stemningsrus, for det er ikke alltid at den salgs er utrykk for den sanne og ekte glede i Gud. Den sanne glede er den som Fanny Crossby synger om: «Salige Visshet: Jesus er min!»
Det er en følge av Herrens miskunnhet mot meg at jeg har denne visshet, at Jesus er min! Han er blitt meg «visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1Kor 1,30.
Den følbare gleden som skaper feststemning hos oss er nok god å ha, men den er ustadig og skiftende. Den kan plutselig bli revet fra oss av ytre omstendigheter, men gleden i Gud kan ikke bli blåst bort av anfektelsens stormer, for den består i å ha at anger for sjelen, - «et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget.» Heb 6,19.
David vitner også om hva resultatet blir ved å mettes av Gud: «...så du blir ung igjen likesom ørnen.»Måltidet virker fornyende på vårt åndelige liv.
I dag er det så mange forskjellige oppskrifter på åndelig fornyelse. Stadig dukker det opp nye navn på religiøse samfunn. De aller fleste mener at de kan vise veien til et rikere liv med Gud, men vi må vokte oss så vi ikke lar «oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.» Ef 4,14.
Lat oss heller lytte til hans røst som innbyr oss til et måltid der han vil mette vår sjel med det som godt er. Da vil vi få oppleve sannheten i 2Kor 4,16. «Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.» Det blir daglig fornyelse!
